fredag, september 19, 2014

(719) Forslag til årsplan norsk påbygg

Mange videregående skoler har interne diskusjoner om hva man skal gjøre i forhold til innkjøp av læremidler, spesielt nå som mange opplever at de læreverkene de kjøpte inn etter Kunnskapsløftet begynner å bli utslitte. Noen peker dessuten på at  læreplanen har hatt en mindre revisjon. Mitt forslag til årsplan for 3. påbygg her baserer seg på at man ikke nødvendigvis har én lærebok til hver elev, men at man i stor grad baserer seg på ressurser som NDLA, Språkrådet, den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket osv. Jeg legger ut lenker til noen av Vimeo-forelesningene som jeg selv har laget.
Jeg får også nevne  at jeg f.o.m. 1. august i år har et engasjement som fagredaktør i norsk for NDLA. Det innebærer at jeg har en spesiell interesse i hvordan lærere og elever bruker læremidler i norskfaget generelt, og frie digitale læringsressurser  spesielt.  For enkelthets skyld tar jeg utgangspunkt i 30 uker og operer med 2-ukers bolker. Jeg nevner ulike muligheter, men vet at lærere er ulike, man har gjerne sine favoritt-tekster, og innenfor rammen av læreplanen lager man sin plan med sine tekster.

I læreplanen heter det at et av målene er at eleven skal kunne:

  • orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
Med utgangspunkt i dette kompetansemålet, mener jeg det kan være et poeng å bruke et mangfold av læringsressurser, digitale og trykte. Noen ganger skal vi tilrettelegge, og gjøre det enkelt og oversiktelig. Men jeg tror det er viktig at de tilegner  seg organiseringsstrategier for å lage sine system og får daglig trening i dette. De trenger trening i konsentrert og målrettet lesing på skjerm.

Bolk 1
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
Mange elever på påbygg er "noe rustne" i forhold til norskfaget. Vg1/2  ligger gjerne noen år tilbake. Husk at ressurser for Vg1 stud. forb. vg2 og Vg1/Vg2 yrkesfag ligger her.
"Samtidstekster" kan, men behøver ikke å være litterære tekster. Jeg tenker det er viktig å ha et bredt tekstbegrep som rommer sangtekster, blogger, kronikker, leserinnlegg, men selvsagt også mer tradisjonelle litterære tekster.
Hva med å ta utgangspunkt i aktuell samtidsdebatt, og finne tekster som kan vekke og inspirere til debatt i klassen? Hva med å debattere muntlig, skrive et lite innlegg, og der læreren har en første innføring i retorikk? (Noen har sikkert kjennskap til retorikk, men det vil variere!).


Ressurser

  • Sjekk tekstbasen Virksomme ord. Jeg bruker jevnlig tekster som jeg finner der. Det er et omfattende utvalg taler,  basen oppdateres fortløpende.
  • NDLA om retorikk
  • Les http://tema.deichman.no/ om skittenrealisme, hva med å lese noen tekster som hører til denne skrivemåten? Jeg har f.eks. sans for novellen Stockholm av Bjarte Breiteig, eller hva med å se filmen Budbringeren?



Bolk 2
  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold 
  • (Her: tekster fra middelalderen)
Når det gjelder gjennomgang av middelalderen, er det ulike innganger til stoffet.  Noen elever (og lærere), ønsker én bok der alle tekster og alt teoristoff er samlet. Det er ikke mitt utgangspunkt. Jeg har i forbindelse med at jeg lagde nettkurs i norsk for privatister, laget noen videoforelesninger som jeg gjenbruker i andre sammenhenger også. Se lista over ressurser nedenfor. NDLA har forøvrig med tanke på eksamen og annet, kompilert litteraturhistoria som pdf (se nedenfor).


Ressurser



Bolk 3

  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
  • lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
  • drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon
  • lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet
Kommentar.
Når jeg finner gode tekster som jeg tenker kan være et utgangspunkt for samtale og diskusjon i norsktimen, "klipper jeg dem ut". Da jeg begynte på 80-tallet, hadde jeg en egen utklippsmappe. Nå bruker jeg Evernote, og lager meg mitt digitale klipparkiv. Det gjør det lett å dele med elevene senere.


Ressurser
  • NRK har et flott arkiv med blant annet radiodokumentarer (jmf. lytte til muntlige tekster), jeg registrerer forøvrig at NRK P3 har startet opp med en egen rekke med radiodokumentarer.
  • Dosen med middelalderstoff  i forrige bolk kan bli ganske konsentrert, hva med litt i etterkant å se filmen Rosens navn? Jeg liker godt å bruke denne filmen i undervisningen

Bolk 4
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold (Renessanse/humanisme)
  • bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster
Kommentar.
Før høstferien kan man gjerne gi elevene i oppgave å presentere og utdype stoffet man har jobbet med de første ukene. En "sammensatt tekst" kan her være en powerpointpresentasjon, en film, en fotofortelling, et radioprogram osv. I eksemplet ovenfor bruker elevene Google dokumenter, det gjør at alle kan jobbe i gruppepresentasjonene samtidig.
Når det gjelder renessansen, barokken osv. er det spennende å trekke inn musikk, billedkunst og arkitektur selv om det vel er riktig å si at dette er nedtonet i revisjonen av læreplanen. Har man Spotify, har man en enorm tilgang på all mulig musikk!

 Ressurser


Bolk 5
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • Nynorskkurs, skriveøvelser, prosessorientert skriving
Kommentar.
Skriving bør være et kontinuerlig prosjekt. Mange vet lite om hvordan bygge opp f. eks. en artikkel. Jeg tror det er lurt å lage små og store skriveøvelser, trene på innledning, trene på temasetninger, kommentarsetning og avsluttende setninger, diskutere gode overganger mellom avsnitt og om hvordan avslutte en tekst. Se f.eks. hva Skrivesenteret sier om dette.
På påbygg bør de skrive en kortere eller lengre  tekst hver uke. Det kan gjerne være i avslutningen av uka der de skal bearbeide og oppsummere hva de har jobbet med, men selvsagt også mer konsentrert. Jeg har tidligere brukt blogger.com til dette formålet. I dag vil jeg nok foretrekke å bruke Google dokumenter der eleven gir deg tilgang til å redigere og kommentere. Da kan du som lærer veilede elevene mens de holder på med å skrive. De kan da ha ett dokument gjennom hele året, der innleggene dateres og der det nyeste ligger øverst.


Ressurser




Bolk 6
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold 
  • (Barokk/opplysningstid)
Kommentar
I forbindelse med barokken kan det passe godt å jobbe med lyrikk. Man kommer ikke utenom salmene når man jobber med barokken, og da trenger man å vite om salmesjangeren generelt og lyriske virkemiddel generelt. 
Opplysningstida synes jeg er interessant, og jeg forsøker å få elevene til å se at det går en rød tråd fra encyclopedistene på 1700-tallet til vår tids kunnskapsbase der vår kollektive hukommelse i stor grad er digitalisert og ligger i "skyen".

 Ressurser



Bolk 7
  • lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
Kommentar
Kanskje man har noen antologier på skolen? Kanskje man kopierer opp en 4-5 tekster?  Kanskje det ligger tekster på nettet man kan bruke? Hva med å jobbe med bloggsjangeren? Rosablogger, mammablogger, treningsblogger, sykdomsblogger,  blogger der noen skriver sine liv? Noen Knausgård-utdrag? Tema: Om å skrive sitt liv? Hva med å sette av et par uker der målet er at alle leser minst en bok (noen kanskje flere) som de skriver om og presenterer for de andre? Hva med å ha som mål at elevene leser ett samtidsverk før jul, og et Ibsen-stykke etter jul?

Bolk 8
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra ...... romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål
Kommentar
Mange har sikkert sine favorittfilmer som de synes på en god måte belyser ulike tematikker.  I forbindelse med romantikken, har jeg pleid å vise Kenneth Branaghs Frankenstein. Her passer det godt å diskutere vitenskap og etikk, f. eks. mulighetene og dilemmaene i kjølvannet av medisinsk genetikk.
Når det gjelder talemålsvarianter, har NDLA en omfattende ressurs. På mange skoler har man elever fra ulike kanter av landet, hva med å analysere dem? 
Nedenfor har jeg lenket opp dokumentasjonsprosjektet, som er en stor database med klassiske tekster


Ressurser



 Bolk 9-10
  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
Kommentar
Jeg pleier som regel å ha fordypningsprosjektet i 2. termin. Det tar tid, men får man elevene i gang, mener jeg det er vel anvendt tid. Også her kan det være en ide at elevene skriver logg, og har læreren som medskriver. Jeg gir gjerne et par timer slik at elevene kommer i gang med prosessen. Det kan for eksempel være at elevene bestemmer seg før jul, selv om man ikke går ikke gang med jobbinga før i slutten av januar. Noen elever lar seg friste at juks og avskrift, og det er viktig at en lager en design på opplegget som  i stor grad forebygger "snarveier".  Fordypningsemnet er krevende både for elever og lærere som skal veilede et mangfold av elever. "Selvvalgt" vil jo si at elevene bestemmer hva de vil jobbe med selv om det fra lærerens side går an å tilby et "strukturert opplegg". Noen skoler knytter en skrivedag til fordypningsemnet.

Ressurser
Om fordypningsoppgaven, kildebruk m.m. (NDLA)
Om strukturen i en fordypningsoppgave, med tanke på muntlig presentasjon (presentasjon på Vimeo)


Bolk 11
  • beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster
  • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet
  • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag
  • gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk
Kommentar
En film jeg liker å bruke er Veivviseren regissert av Nils Gaup. Den kan sees i sin helhet på NDLA sine sider.  I et stadig mer flerkulturerelt samfunn er det jevnlig debatt om hva som er "norsk", det handler om vår egen selvforståelse. Nedenfor har jeg lagt ut lenker til eksempler på slik diskusjon.
Ressurser
Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet (NDLA)
Om skriftspråket vår (Ivar Aasen, tekst modernisert av Ottar Grepstad)
Språkdebatt og språkpolitikk fra 1900-1960 (NDLA)
Språkdebatt og språkpolitikk fra 1960 til i dag (NDLA)
Om samisk og kvensk (NDLA)
Norske nordmenn og Språkrådet (Hege Myklebust, leder i Noregs Mållag)
De objektive norske verdier (Janne Haaland Matlary)
Bolk 12
  • bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
  • analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
  • sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning
  • tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
Kommentar
Jobbe med film og filmanalyse?
Jobbe med en tv-sjanger? (Selv så har jeg laget et opplegg om reality-serier som jeg synes fungerte greit. Tekstlesing er forøvrig noe jeg synes man skal jobbe med hele året. Hver uke bør elevene lese en kort tekst som hjelp til å oppdatere seg på aktuell samtidsdebatt. Her kan en forøvrig med fordel bruke NRKs nett-tv. Har det vært en debatt tidligere i uka, ligger de i arkivet til NRK, klar for streaming.
En film jeg liker å bruke er Veivviseren regissert av Nils Gaup. Den kan sees i sin helhet på NDLA sine sider. 

 Ressurser
Se videoen jeg la ut på Vimeo om reality/virkelighetstv.
Veiviseren  (NDLA)

Bolk 13
  • sette sammen og framføre et avgrenset litterært program
Kommentar
Jeg misliker at vi hele tida skal sette karakter på det elevene lager og eventuelt fremfører. Hvor mye man ellers gjør ut av det litterære programmet, vil sikkert variere mye. Hva med å dramatisere tekster? Hva med tekstverksted der man lager "sine versjoner" av klassikere? Hva med å filmatisere? Jeg var selv med på et prosjekt der elevene adapterte  en novelle  ved hjelp av mobilkamera, og lagde noen artige kortfilmer (det var mens videokvaliteten fortsatt var ganske dårlig)


Bolk 14
  • analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
  • tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
Kommentar
Jobbe med bilder?
Jobbe med form og innhold i sosiale medier?
I norskfaget bruker vi mye tid på tekster som er fremmede for elevene. Jobber vi med digitale tekster, er vi i et tekstlandskap som elevene oppholder seg i. Mange elever leser og skriver mye mer enn vi tror. Likevel trenger de tekstteori og et metaperspektiv. Nedenfor finner du tre nettforelesninger jeg har laget for elever om digitale tekster blant annet forsøkt sett i et mediehistorisk lys. Ellers er sammensatte tekster gjenganger  til skriftlig eksamen. Det er noe man bør jobbe med gjennom hele året.

 Ressurser
Digitale tekster 1 (nettforelesning på Vimeo)
Digitale tekster 2 (nettforelesning på Vimeo)
Digitale tekster 3 (nettforelesning på Vimeo)
Bildeanalyse (NDLA)
Bolk 15
  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
  • presentere et utvalg oversatte og originale nordiske tekster
  • lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk
Kommentar

 Ressurser
Om den nordiske språkfamilien (NDLA)
Svenske og danske tekster på originalspråket (NDLA, her må man klikke seg "bortover")
Den lille pige med Svovlstikkerne 
Nordiske nettaviser


Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)