I læreplanen for norsk er håndskrift og tastaturbruk mer eller mindre sidestilt. De skal tilegne seg en funksjonell håndskrift og de skal lære seg å bruke tastatur. Arne Trageton ved Høgskolen Stord/Haugesund mener derimot at håndskriften skaper tapere. Han påstod i flg. VG at ingen barn vil lære håndskrift om ti år. Det var i 2011, altså er det 7 år til. :-)
i læreplanen står det:
(for 1. og 2. trinn)
- lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm
- ...
- skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur
- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving
Vi får her en diskusjon som har likner på diskusjonen om hvorvidt man lærer mer av å lese i bøker trykket på papir i forhold til å lese på skjerm. Diskusjonen minner meg også om kritikken som visstnok Platon kom med, han mente at det å skrive i det hele tatt var negativt for hukommelsen og for evnen til å tilegne seg ny kunnskap.
Norsk skole inkludert høyere utdanning har beveget seg fra å være en "utenatskole" der evnen til å memorere store mengder kunnskap, har gått i retningen av å organisere, bearbeide og dele kunnskap. Det er jo derfor vi i økende grad har hjemmeeksamen, det er derfor vi tillater hjelpemidler på prøver og eksamener. På mange måter har hukommelsen vår blitt svekket, vi er ikke trent i å memorere. Vi kan verken bibel- eller salmevers, eller minst 3 vers av nasjonalsangen.
Papiret eller håndskriften er ikke spesielt velegnet med tanke på oppbevaring, deling eller søk. Trenger vi håndskriften eller trenger vi papiret?




Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 

Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra
