I læreplanen for norsk er håndskrift og tastaturbruk mer eller mindre sidestilt. De skal tilegne seg en funksjonell håndskrift og de skal lære seg å bruke tastatur. Arne Trageton ved Høgskolen Stord/Haugesund mener derimot at håndskriften skaper tapere. Han påstod i flg. VG at ingen barn vil lære håndskrift om ti år. Det var i 2011, altså er det 7 år til. :-)
i læreplanen står det:
(for 1. og 2. trinn)
- lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm
- ...
- skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur
- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving
Vi får her en diskusjon som har likner på diskusjonen om hvorvidt man lærer mer av å lese i bøker trykket på papir i forhold til å lese på skjerm. Diskusjonen minner meg også om kritikken som visstnok Platon kom med, han mente at det å skrive i det hele tatt var negativt for hukommelsen og for evnen til å tilegne seg ny kunnskap.
Norsk skole inkludert høyere utdanning har beveget seg fra å være en "utenatskole" der evnen til å memorere store mengder kunnskap, har gått i retningen av å organisere, bearbeide og dele kunnskap. Det er jo derfor vi i økende grad har hjemmeeksamen, det er derfor vi tillater hjelpemidler på prøver og eksamener. På mange måter har hukommelsen vår blitt svekket, vi er ikke trent i å memorere. Vi kan verken bibel- eller salmevers, eller minst 3 vers av nasjonalsangen.
Papiret eller håndskriften er ikke spesielt velegnet med tanke på oppbevaring, deling eller søk. Trenger vi håndskriften eller trenger vi papiret?