(717) For eller i mot håndskrift?

I en artikkel i Aftenposten, vises det til forskning som skal vise at håndskrift er gunstig i forhold til innlæring. Jeg regner med at det vil bli tatt til inntekt av motstanderne av tidlig innføring av tastatur i skolen eller at tastaturet mer eller mindre vil overta for håndskriften.
I læreplanen for norsk er håndskrift og tastaturbruk mer eller mindre sidestilt. De skal tilegne seg en funksjonell håndskrift og de skal lære seg å bruke tastatur. Arne Trageton ved Høgskolen Stord/Haugesund mener derimot at håndskriften skaper tapere. Han påstod  i flg. VG at ingen barn vil lære håndskrift om ti år. Det var i 2011, altså er det 7 år til. :-)
i læreplanen står det:
(for 1. og 2. trinn)

• lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm
• ...
• skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur

(Etter 4. trinn)

• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

Vi får her en diskusjon som har likner på diskusjonen om hvorvidt man lærer mer av å lese i bøker trykket på papir i forhold til å lese på skjerm.  Diskusjonen minner meg også om kritikken som visstnok Platon kom med, han mente at det å skrive i det hele tatt var negativt for hukommelsen og for evnen til å tilegne seg ny kunnskap.

Norsk skole inkludert høyere utdanning har beveget seg fra å være en "utenatskole" der evnen til å memorere store mengder kunnskap, har gått i retningen av å organisere, bearbeide og dele kunnskap. Det er jo derfor vi i økende grad har hjemmeeksamen, det er derfor vi tillater hjelpemidler på prøver og eksamener.   På mange måter har hukommelsen vår blitt svekket, vi er ikke trent i å memorere. Vi kan verken bibel- eller salmevers,  eller minst 3 vers av nasjonalsangen. 

Papiret eller håndskriften er ikke spesielt velegnet med tanke på oppbevaring, deling eller  søk. Trenger vi håndskriften eller trenger vi papiret? 

(716) Trenger vi egentlig eksamen i norsk skriftlig?

• Trenger vi egentlig skriftlig eksamen i norsk? Fungerer det som et presist og objektivt korrektiv?  Kan det forsvare de store økonomiske og tidsmessige omkostningene som knyttes til eksamensavviklingen? Ida Welhaven Heiberg, avdelingsleder ved Greveskogen vgs. la bildet ovenfor ut på sin Facebookside. Dette er tatt i forbindelse med kursing av sensorer. De har rettet prøveoppgaver, og Utdanningsdirektoratet har på forhånd nøye vurdert hvilke karakterer disse oppgavene "bør" få.

Oppgave 1. Udir: 4, her har sensorene jobbet i grupper og kommet fram til en felles karakter for gruppen. 29 har 4 som Udir. Men hele 22 grupper har høyere eller lavere.
Oppgave 2. Udir: 5, 24 grupper har 5, men hele 31 har høyere eller lavere. Hele 7 grupper ligger to karakterer under.
Oppgave 3A. Udir: 5.8 grupper ligger to karakterer under!  29 grupper ligger over eller under. Dvs.  60% bommer.
Oppgave 3B: Udir gir karakteren 3, her mener det store flertallet (47 av 51 grupper at oppgaven bør få 2
Oppgave 4 Udir gir 2, her mener hele 20 grupper  40% at den er så dårlig at den bør stryke.

Tendensen er at det blir litt "konkurranse å være strengest? Jeg er selv ikke sensor i år, men kjenner alltid et visst ubehag ved å være skriftlig sensor. Det blir litt for mye bingo. Man svelger unna en del kameler, og tenker at det snart er sommerferie.   Ida Welhaven Heiberg skrev et innlegg i Aftenposten ifjor sammen med Tommy Moum. Årets sensorskolering bekrefter det de skrev. Business as usual? Problemet er - hvis man skal jobbe veldig grundig med hver enkelt tekst, tar det urimelig med tid i forhold til betalingen. Dette er overtidsarbeid i den beste forsommertida! Ida og Tommy har flere gode poeng! Et av dem går på klagesensuren. Jeg er enig i det meste av det de skriver, men mitt poeng er jeg ikke ser det store poenget med sentralgitt eksamen i det hele tatt.  

• Leif Gunnar Wikene, mangeårig rektor på Bergland har fått ganske mye pes for sitt innlegg om pc i skolen. Noen vil ha det til at han nærmest henger ut elever på en skole som har stått fram i Stavanger Aftenblad med ønske om kontroll og begrensning av bruk av IKT. Jeg leser ikke innlegget hans slik. Men det handler om å utvikle en ny type undervisning med utgangspunkt i den rike informasjonstilgangen, det handler om å utvikle nye oppgaver, og - etter hvert nye eksamensformer. Les f.eks. om hvordan bruke Wikipedia som utgangspunkt for å utvikle en mer kildebevisst og kildekritisk holdning.

• Elevene og noen og enhver trenger å jobbe med teknikker i retning av mindfulness. Som rådgiver møter jeg nesten daglig elever som sliter med stress, dårlig hukommelse, søvnproblemer osv. Noe av det er knyttet til digitale medier. Jeg er overbevist om at det ligger mye å hente i å jobbe med mentale avslapnings- og påloggingsteknikker i klasserommer. Les hva The Guardian skriver om dette.

• Andre tips fra Guardian?Sjekk:  http://teachers.theguardian.com.
• Norsklærer og ikke kjøpt boka mi? Bestill på mail, Pris:  250 kroner inkludert porto. Send meg en bestilling før søndag helst! (Se nedenfor)
• Selv drar jeg til Latinamerika på søndag (nei, skal ikke til Brasil for å se fotball). Det blir med andre ord en sommerpause fra fagbloggen.  God sommer.