Post 708

Google følger dine spor

• Det var forsåvidt litt fascinerende å se hvordan mobiltelefonen (en Samsung S4) sørget for å etterlate digitale spor i påsken.Sjekk systemet med logging av posisjoner (krever da så vidt jeg vet at man har en android-telefon.) Kartet viser mine bevegelser  på en veldig detaljerte måte!(Les mer på Dinside.)
• Jeg registrerer forøvrig at Facebook vet at jeg skal til Rømø i Danmark til sommeren, i alle fall med utgangspunkt i reklamen. Er det fordi de forteller  booking.com hva vi diskuterer i form av Facebook-meldinger?
  



Norsk på 30 dager- muntlig!

The son

• Jeg har skrevet en ebok som går på muntlig norsk, og den er nå  klar for kjøp/nedlasting . Den bygger altså  på eboka som kom ut i mars d.å.. Papirversjonen av sistnevnte har jeg håp om at vil foreligge i slutten av neste uke. Den første eboka mi lå forøvrig på topplista til ebok.no, bare slått av Jo Nesbø og noen til! 
• Hva med å slå et slag for norsk skriftkultur i form av redusert mva? Jeg synes det er paradoksalt at Jo Nesbøs siste, Sønnen, selges for under 20 dollar på Amazon. Det er under halvparten av ebok-prisen i Norge (ser at ebok.no selger boka for 269 kroner). Man er jo nesten fristet til å lese den på engelsk!

British Pathé

• Dokumentarfilm/British Pathé.  Jeg har sans for stoff som tilgjengeliggjøres digitalt. En av mine absolutte favoritter er selvfølgelig Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. Men sjekk gjerne også  British Pathé  som har lastet sitt arkiv i form av 85 000 dokumentarfilmer opp på Youtube. Tanken er jo at dette kan være interessant for noen!

Pisa på spansk

Jeg er i Murcia, i Spania for øyeblikket, og opplever vårens vakreste eventyr, ikke kirsebærblomstring eller andre vårtegn, men offentliggjørelsen av PISA. Pisa var også tema på de spanske nyhetssendingene i går, og mens Norge gjør det "midt på treet", så gjør Spania det et stykke nede på treet.
Forstår jeg de spanske nyhetene og avisa El mundo rett, handler det denne gangen om problemløsning. Jeg er definitivt ingen Pisa-ekspert, og skal ikke forsøke å trekke validiteten i tvil, ei heller diskutere for og i mot hvordan Pisa blir brukt.
Likevel er det interessant å se hva som anføres både som forklaring og løsning på den spanske elendigheten. Det refereres til en person ved navn Schleier, som jeg regner med er en utdanningsekspert fra OECD, sier at de spanske elevene ikke lærer å tenke, men at det legges tilsvarende mye vekt på utenatlæring. De lærer derimot lite om hvordan løse komplekse problemer, jobbe i lag og utvikle en kritisk forståelse og tenkning. Det etterlyses en gjennomgående og radikal omlegging av undervisningsmetodikken.
Det neste som kritisereres er det rigide undervisningssystemet med lite vekt på "personlig oppmerksomhet". Så trekkes det fram at spanske elever plasserer skylden for de dårlige resultatene utenfor seg selv, at for mange har lave ambisjoner, og at 28% karakteriseres som "skulkere" uten at det er nærmere definert. Lærerne får også sitt. De er umotiverte, de lyttes ikke til, og en stimulerer ikke til innovasjon på grasrota. En interessant påstand spesielt etter Kunnskapsløftet (og revisjonen av denne), det påstås at det er en sammenheng mellom skoler som har stor frihet og gode resultater, en form for autonomitet. Så kommer noe som mange i Utdannelsesnorge ikke liker, troen på transparens og ranking. En ting som ikke fremheves som en løsning, men som brukes mye i Spania, er at elever "dumper" hvis de ikke klarer pensum.  Påstanden er at et dumpesystem både er dyrt og virker dårlig. 33,2 % må gå ett eller flere år om igjen i Spania, og hele 17% i OECD. Med tanke på nye inntaktsforskrifter for videregående skole, kan det virke som at noen ønsker å innføre dumpesystemet i stor stil i Norge også.

Post 707 - april 2014

Det er ganske påskestille i huset, det kan passe med en liten oppsummering for meg selv og kanskje for andre også. Rett før påske fikk jeg beskjed om at jeg fra og med høsten skal jobbe som norskredaktør for NDLA. Det gleder jeg meg til. Man betrakter riktignok NDLA som på mange måter ferdigstilt, det vil si at man nå bruker forholdsvis lite ressurser på faget i forhold til tidligere. Det handler i første omgang om vedlikehold, kontakt med brukerne, og mindre oppdateringer. Så jobben skal kombineres med rådgiverstilling og norskundervisning.
Siden det er vår, og Jæren er et område med mye fugl, unner jeg oss et fuglebilde jeg tok her forleden.

• Google Keep oppdaget jeg for et par uker siden. Bedre seint enn aldri. Det er en tjeneste hvor du dumper "likt og ulikt" og som så enkelt synkroniseres til nettbrett og telefon. Synkroniseringen går alle veier. Har man Android, så har Google laget apper. Foreløpig ser det ut som at man hvis man bruker iPhone/iPad , bruker nettleseren. Jeg brukte tidligere en tjeneste som heter Simplenote. Men Google Keep er mye mer versatilt. Det er som et system med Postit-lapper. Det er antakelig ikke ting du tenker å ta vare på lenge, men det er enklere enn å bruke en tekstbehandler eller Evernote.
• Ikke behov for  Spotify lenger? Jeg lastet opp mine vel 10 000 filer til Google Play. Nå kan jeg streame min egen musikk. Ganske praktisk hvis jeg sitter på jobben og plutselig trenger en låt jeg vet jeg har i musikkarkivet på iTunes. Jeg har brukt Google Play mye de siste dagene!  iTunes har jo også en noe tilsvarende tjeneste med all musikken du har "i skya". Men de skal ha 250 kroner for sin skytjeneste.
• Nå koster ikke Spotify all verdens. 49 kroner betaler jeg ettersom jeg ikke bruker Spotify på mobilen, og det er stadig kjekt å søke på likt og ulikt når det gjelder musikk.
• Norsk på 30 dager går i trykken nå. Den har ligget ute som ebok siden begynnelsen av mars. Forhåndsbestillinger fra biblioteker  på papirboka har gitt meg tro på at det er marked for denne boka. Spennende vil samarbeidet med Bibliotekssentralen være. De vil distribuere papirboka, men også ebok-versjonen. Jeg registrerer at stadig flere biblioteker distribuerer ebøker. For Agder-fylkenes del gjelder det også skolebibliotekene.  Jeg tror de fleste bibliotek  (og det inkluderer skolebibliotek i videregående skoler) i løpet av et par år vil ha utlån av ebøker. Morsomt. det er ikke veldig lenge siden lesebrett (Kindle, iPad osv) var en nerdeting.

Vurdering i norskfaget? I overnevnte bok forsøker jeg selvsagt å kommunisere til privatister og elever hvordan de bør utforme tekster, fordypningsemner og muntlige presentasjoner slik at de skal gjøre det best mulig. Hilde Melby blogger om erfaringer fra sensorskolering som avdekker stort sprik. Men klarer ikke å bli enig om hva en god tekst er. Hilde legger forøvrig ut vurderingskriterier for muntlige presentasjoner. Moralen er kanskje at selv om man ikke har kontroll over andre lærere og sensorer, får man være mest mulig tydelig og transparent overfor egne elever. I parentes bemerket. Det er mye diskusjon om hvordan karakterer settes på høgskole og universitet. På universitetet i Oslo får halvparten av masterstudentene A eller B melder Universitas.

De fleste har fått med seg at man helst bør skifte passord. Noen kan muligens ha utnyttet et  "sikkerhetshull" som av en eller annen grunn har fått navnet "heartblead". Mye styr for oss som har mange passord å holde styr på! Jeg gjentar et råd  som jeg har kommet med flere ganger, bruk to-stegs-autentisering når det gjelder epost. Det er det samme som vi bruker på nettbanken. Vi trenger ikke bare passordet, vi trenger også kodebrikke, bekreftelse på SMS eller liknende. Hvis jeg glemmer passordet til en tjeneste jeg bruker, så mailer tjenesten meg en lenke. Så kan jeg lage nytt passord. Problemet er hvis da en hacker har tilgang til mailen min, i så fall har han tilgang til alle mine tjenester (Evernote, Flickr, osv.). Derfor har Google, Dropbox og andre tjenester der sikkerhet er av topp-prioritet et system der de ser hvilken maskin som forsøker å logge seg inn. Hvis de ser at en "fremmed maskin" forsøker å logge seg inn på gmailen min, må jeg autentisere at det er "meg" ved bruk av en kode som enten sendes som SMS eller som generes på mobiltelefonen.  (I parentes bemerket, her synes jeg læringsplattformene har et lavt sikkerhetsnivå. )

Videregående skole er veldig mye hode og lite kropp, i alle fall på studiespesialiserende slik jeg kjenner det. Jeg var så heldig å få være med på Comenius-besøk til Alcantarilla i Spania med tre kolleger og seks elever. Der fikk vi være med på opplegg med Mindfullness og drama for elevene og for oss. Mitt motto, få elevene opp fra stolene og ut på gulvet.