Skjermvideo om opplysningstida

Denne her synes jeg ikke er så verst, skjermvideo om opplysningstida. Drømmen er å kunne jobbe litt mer med tilsvarende. Jeg har litt for dårlig tid.

Internett på prøver?

Foran meg sitter elevene med ryggen vendt mot meg. Jeg skal følge med på skjermene. De har prøve helt uten hjelpemidler, ikke bøker, ikke notater, ikke Internett. En elev spurte nettopp om han kunne gå på toalettet, kunne jeg stole på ham at han ikke hadde gjemt en bok utenfor klasserommet? Jeg har latt dem få lov til å høre på musikk, kan jeg stole på at de ikke har lest inn kapitlene og spiller dem av for seg selv? Jeg må vel også innrømme at jeg ikke har full kontroll på skjermene, de kan dele dokumenter, de kan diskre fiske fram noe de har skrevet tidligere, jeg har ikke kontroll, på samme måte som at vi ikke har kontroll når elevene har heldagsprøver  og de skal "luftes". Vi har vel heller ikke helt kontroll om elevene på eksamen når de lukker dodøra ikke fisker fram en smarttelefon og sjekker opp fakta eller kommuniserer med andre.
Likevel  - tanken har vært at de etter å ha jobbet med lærestoffet, ganske tungt Vg2-stoff, har blogget, har laget tankekart, har hatt prosjekter og gruppeframføringer, har hatt flervalgstester, har sett filmen Rosens navn, skal ha en grunnleggende oversikt over stoffet, og skal kunne si noe om blant annet de to tekstene de har fått utdelt (Bendik og Årolilja og Herre Gud ditt dyre navn og ære). De som har jobbet jevnt og trutt, vil her opplagt klare seg bedre enn dem som har sovet i timen, og satsa på sprenglesing før prøver. Litt i  det samme, vi har en oppgavetype som heter "Trekk en tekst" som handler om at de på slutten av skoleåret, skal komme inn - trekke en lapp - få et emne, gjerne en tekst, som de så skal snakke om (sjanger, epoke, forfatter, virkemidler osv.). Er dette det som danskene ville kalle for den "sorte skole"?

Men - dette er ikke det hele bildet. Hvorfor skal vi i så stor grad "leke eksamen", et forsøk på kontroll, ikke tillate  Internett, men derimot operere med vakter og  lufting.
Jeg skrev på Twitter: Når vi i vgs forbyr bruk av Internett på prøver, har det ofte med at vi resirkulerer oppgaver. Hva med nye friske oppgaver og bruk av nett?  

Nå vil ikke dette si at jeg mener at det alltid skal være denne type prøveform. Men det er veldig kunstig å skrive tekster  i mitt fag (norsk) uten  å kunne innhente og bruke  kilder, en tekst skal og bør bære frem ekkoet av andres tekster, og det skal selvsagt komme til uttrykk ved hjelp av kildehenvisninger og fotnoter. Dette er så sentralt for tekstskaping at det bør være hovedregelen og ikke unntaket at en bør ha tilgang til ulike kilder (inkludert det som ligger på Internett), og norskfaget handler i stor grad om tekstskaping. Det er jo mulig å laste Wikipedia ned på harddisken, men er det et poeng?
Jeg synes ordningen  jeg fikk lov til å praktisere tidligere var ganske ok, med elever som ikke måtte  bruke timevis på å komme seg til og fra skolen, men som kunne  sitte hjemme, uten dovakter og lufting, men som fikk deloppgaver som skulle leveres innen visse tidsfrister. Er det så ille at noen vil samarbeide og diskutere oppgavene?  Er ikke det å diskutere en  samarbeide en naturlig del av tekstskapingen? Så veies og balanseres dette opp mot mer kontrollerte prøveformer.

Læremidler?

Jeg får mange spørsmål på elevbloggen min, Victoria spør:

Jeg skal ta eksamen i norsk som privatist på videregående nivå og har ikke noe norsk bøker å lese i.
Lurte på om du vet hvor jeg kan finne norsk bøker på dette nivået,hadde satt stor pris på rask tilbakemelding.

Aller først, norsk for vgs tar utgangspunkt i læreplanen, lærebøker er bare en hjelp, men man kan også finne det meste av teoristoffet på www.ndla.no.
Det er ikke sikkert nærmeste bokhandel har lærebøkene inne slik at man kan bla i dem, grunnen er at skolene som oftest kjøper inn bøkene til sine elever. Men man kan uansett få bestilt og hentet bøkene der, om man ikke bruker www.haugenbok.no som er min favorittbokhandel på nett. De leverer superraskt!

Mange elever/privatister vil ønske seg trykte lærebøker blant annet ettersom NDLA har dårlig utvalg på tekster (sakprosa og skjønnlitteratur) selv om de er gode på resten av teoristoffet. Ellers synes jeg Wikipedia har gode og oversiktelige artikler som dekker mange læreplanmål. Hva med å lage en egen Wiki hvor dere selv skriver og kompilerer fagstoff. Man kan jo også skanne inn tekster fra ulike kilder og legge dem i Evernote. Bruk gjerne kameraappen til Evernote til dette.

Lærere og elever vil sikkert være uenige om hvilke læreverk er gode. Jeg kjenner best Spenn (Cappelen) og Signatur (Samlaget) for påbygg.  Men det er andre verk som f.eks. Panorama (Gyldendal) og Tema (Samlaget. Aschehoug har dessuten et verk som heter Nettopp norsk for påbygg.
Påbyggsbøkene dekker læreplanmålene for Vg2 og Vg3 (studiespes.)

Jeg tillater meg også å minne om min egen bok som handler om å gi deg viktige studieferdigheter og teknikker i forhold til digitale verktøy. 

Skal jeg sammenlikne to verk, Spenn og Signatur - så er Signatur ganske enkelt og oversiktelig, noen vil si at man har forenklet litt for mye, men hvis man er privatist så er det kanskje et ok valg. Skal man gjøre det svært godt i norskfaget, hadde jeg likevel valgt læreverk som er skrevet for det studieforberedende programmet som Spenn eller Panorama. I tillegg - se hva NDLA har. De har mye videomateriale og er gode f.eks. på dialekter.

(Jeg legger denne posten på lærerbloggen min også, kanskje noen lærere vil kommentere det jeg har skrevet - dette er jo bare min mening :-) )

Prosessorientert fagskriving (uten etterarbeid)

De siste par ukene har vi jobbet med fagskriving i mine to Vg2-klasser i norsk. Emnet har vært renessanse og reformasjon (litt typisk Vg2-stoff). Oppgavene kan du se her.
Tanken har vært at elevene skal øve seg i fagskriving (se pdf av Powerpoint her) og at de skal presentere det de har funnet ut for sine medelever i form av en muntlig presentasjon. Mange elever irriterer seg over det historiske stoffet, men jeg har forsøkt å peke på at dette foruten at stoffet har en egenverdi også gir dem trening i

• vurdering av  kilder
• søk og filtrering av store informasjonsmengder
• prosjektstyring
• fagartikkelskriving 
• bruk av samskrivingsverktøy
• osv.

Elevene har brukt Google Dokumenter, dvs. de har fått beskjed om det slik at jeg og min flinke PPU-student Ingunn, har kunnet gå inn i tekstene fortløpende. Elevene har fått mange innspill underveis, ikke bare fordi vi er har vært to lærere inne, men fordi også én lærer kan rekke over mange dokumenter flere ganger når elevene skriver. Vi har kommentert alt fra det skrivetekniske til å kommentere prosessen (f.eks. når vi ser at noen elever er svært passive).

Jeg er vant til store klasser med  sjelden under 25 elever, og antallet begrenser selvsagt min mulighet til å gå inn i individuelle skriveprosesser, men jeg mener likevel at det for elevenes del, absolutt er verdifullt å skrive sammen. De får et kollektivt ansvar for teksten. 

Jeg vil karakterisere Google Dokumenter som "a enabling tool" i motsetning til bare "a facilitating tool". Verktøyet muliggjør prosess-skriving. 

I morgen skal elevene både gi en dele sine nye innsikter muntlig og de skal levere fagartikkelen. Jeg er spent på resultatet.