Løkkeskrift eller stavskrift eller?

Hva får elevene av systematisk tastaturopplæring? La oss se på  det som står i læreplanen for norsk:

Etter 2. årstrinn skal eleven kunne:


bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur
bruke datamaskinen til tekstskaping

Etter 4. årstrinn skal eleven kunne:

skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift
.......
foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Etter 7. årstrinn skal eleven kunne:
bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Etter 10. årstrinn skal eleven kunne:
bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid


Jeg registrerer at mange elever i videregående skole skriver seint når de bruker tastatur, mange må se på tastaturet når de skriver, og de klarer med andre ord ikke å lytte, se  og skrive samtidig. Det å se på tavla eller se på en Powerpoint, lytte til hva læreren sier, se på en film og gjøre notater samtidig, krever ikke bare at man er motivert, men at man har utviklet grunnleggende motoriske ferdigheter og at man har trent seg opp slik at man kan skrive forholdsvis raskt. Mange elever skriver så seint, at de velger å ikke notere. Dårlige tastaturferdigheter er et vesentlig handicap i deres læringsarbeid!
Før kunnskapsløftet hadde elever på almennfag et fag der touchtrening var en modul. Personlig ønsker jeg ikke et slikt fag tilbake, men jeg ønsker at tastaturtreningen kommer tilbake, men da ikke tilbake til Vg1, men til 4. årstrinn på barnetrinnet  hvor det alt står at elevene skal kunne "skape tekster..... ved hjelp av digitale verktøy".  Det er nå utviklet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter, jeg  synes vel at en her burde være tydelig på hvor viktig og grunnleggende tastaturtreningen er, det er en grunnleggende ferdighet i ALLE fag.
Skal jeg være litt polemisk, synes jeg det er så mye tull og tøys man bruker tid på i skolen, at derimot ikke alle elever alt på barnetrinnet får en systematisk tastaturtrening, er for meg helt ubegripelig. Tydelige formuleringer om at elever skal trene på tastaturet,  innebærer imidlertid at man på barnetrinnet på mange skoler, må skaffe mer utstyr slik at en slik opplæring skal kunne gjennomføres. Det innebærer også at lærerne selv er gode og forbilledlige tastaturbrukere. Dette er kanskje for utfordrende på skoleverket.
Hvor mange timer trenger elevene for å lære seg en grunnleggende teknikk? Man kommer vel et stykke på vei i løpet av 40 timer?
Er det skoler som her satser målretta? Eller - gjelder det i første omgang løkkeskrift og stavskrift det sates på?  Får de som kurses i skriveopplæring kurs i hvordan undervise touch (men da må de jo kunne det selv først)? Men det er ikke nok å kurse elever på 4. trinn, det må trimmes og vitaliseres også seinere.  Hvordan forstår man "skriveopplæring" i dag? Handler det først og fremst om å lære elevene "funksjonell håndskrift"?
(Jeg får ellers understreke at jeg er veldig klar over at skriveopplæring eller "tekstskaping" handler om mye annet enn om man velger blyant eller tastatur, men veien til tekstskapingen skjer nå en gang mellom noen fysiske verkøy. Men takk for påminning på Twitter @FesteFste)

(Flickr) DFID - UK Department for International Development's photostream 

Dropbox har fått konkurranse

Når jeg sier at Dropbox har fått konkurranse, mener jeg at de reelt sett til nå ikke har hatt konkurrenter som har bydd på den samme funksjonaliteten, og deres løsning  har vært så god at jeg ikke har nølt med å betale 100 dollar i året for den. Jeg har blogget og skrevet om Dropbox mange ganger, men nøkkelen er at filene dine ikke ligger lagret bare på en maskin, filene ligger i "skyen". Filene er så tilgjengelig på mobiltelefonen, på nettbrettet, på den bærbare maskinen og hvis også har det, den stasjonære maskinen som står på arbeidsplassen på skolen eller hjemme.
Jeg sitter altså og jobber på skolen med en presentasjon, jeg lagrer den og går hjem og spiser middag, og ettersom jeg har et komprimert arbeidsår, er det mer regelen enn unntaket at jeg ikke også har en kveldsøkt. Da åpner jeg presentasjonen på den stasjonære maskinen på hjemmekontoret, gjør den ferdig og lagrer den. Så drar jeg på jobb og åpner den samme presentasjonen på min bærbare macbook air, klar til bruk i klasserommet. Dette synkroniseres automatisk og sømløst.  Men det koster, og Dropbox har kunnet ta seg forholdsvis godt betalt ettersom konkurransen har vært liten.

Det er det nå slutt på kan det se ut som. Google kommer med sin Google drive, og Microsoft som lenge har hatt noe som de har kalt Skydrive, har nå kommet med funksjonalitet som minner mye om Dropbox. Har du en Windows Live-konto, har du en hotmail-konto så har du det, så har du i utgangspunktet også 25 gigabyte lagring på Skydrive, og for å beholde disse, må du gå inn og reclaime, kreve dem, ellers så reduseres din gratis lagringskvote til 7 gigabyte.  Illustrasjonen viser hvordan nå Skydrive har dukket opp som "mappe" i filbehandleren min nedenfor Dropbox-mappa.

Og som ikke det var nok, Google kommer som jeg har vært inne på endelig med sin Google Drive. eller Google Disk (jeg ser begge navnene brukt) Vi er mange som etterhvert har Google Dokumenter som vårt viktigste verktøy for tekstproduksjon, ikke Word. Som lærer har jeg en del tekster som er viktige for meg med tanke med på gjenbruk og deling. Seinest i dag tidlig delte jeg to dokumenter med en privatist som jeg veileder. Jeg sender henne ikke et dokument, jeg gir henne tilgang til disse dokumentene som ligger på nett. Hvis jeg så oppdaterer og forbedrer dem, så vil hun ha nyeste utgave.  Jeg får foreløpig beskjed om at min "Google Disk" ikke er klar. Jeg vil derfor komme tilbake til dette når jeg har fått sjekket dette nærmere ut. Sjekk gjerne videoen fra Google nedenfor. Men sammenliknet med Dropbox er det dobbelt så stor datamengde til litt over halve prisen (100 gigabyte - 30 kroner per måned).  Hva skal man da velge av løsninger? Alle tre aktørene er jo solide,    Dropbox har vist at deres løsning for det aller aller meste fungerer.  Jeg synes man i alle fall bør avvente før man sier opp sin Dropbox-konto fordi man nå kan  5+7 gigabyte gratis hos Microsoft/Google. Problemet med dem er at de på meg i sine strategier virker noe vinglete, dette gjelder ikke minst Google som setter i gang og legger ned (Google Wave, Etherpad osv). Dropbox har ett produkt som de rendyrker og utvikler. Det synes jeg taler til deres fordel. I alle fall så langt.

Vi snakker etterhvert om store datamengder når vi tenker på det vi har lagret av dokumenter, presentasjoner, men fremfor alt - det som tar mest plass, bilder og film. Filmer jeg bruker i undervisningen, lagrer jeg ofte på iPaden eller  datamaskinen i stedet for å dra med meg dvd-plata.  På samme måte har jeg digitalisert cd-ene jeg bruker i språkundervisninga for vi har høytalere med forsterker i hvert klasserom. Da flyr jeg ikke med cd-spiller ettersom  lydfilene jeg bruker ligger lagrer på mobiltelefonen. Hvorfor slepe med en cd-spiller som veier 3 kilo når de samme lydfilene ligger på mobiltelefonen som jeg uansett har i lommen.  Når jeg tar bilder, og lagrer i raw-format, flyr også gigabytene ganske fort. Men ser man bort fra film og bilder klarer man seg en stund med 25 gigabyte som da jeg har på min Skydrive.

Hva er verdien på våre data? Hva er verdien på dine ressursdokumenter, stiloppgaver, veiledningsdokumenter, planer osv? Hva ville du tape i arbeidstimer hvis alt dette ble slettet? Hvor mye måtte du møysommelige bygge opp på nytt?  Disse spørsmålene gjør at jeg vil ha en noe forsiktig tilnærming til Skydrive og Google disk før jeg legger alt for mange egg i deres kurver.

Og hva kommer Dropbox til å gjøre? I første omgang tror jeg de må senke prisen eller øke lagringskvoten for å stoppe en framtidig lekkasje til konkurrentene. Siste: jeg har endelig fått tilgang til Google Drive, men det virker noe ustabilt. Uansett nå har jeg som det framgår av bildet altså tre mapper for lagring i skya.

Eks. på hybridundervisning (litteraturhistorie og kildebruk)

Til høsten skal jeg antakelig ha en arbeidsdag i uka uten undervisning med tanke på å ha bedre kapasitet til å holde eksterne kurs, men også med tanke på å kunne komme litt lenger med prosjektet mitt som går på utvikling av nettressurser i norsk. Denne våren har jeg hatt en økende pågang av privatister som ønsker hjelp til å ta norsk på egenhånd (grunnene til at de ønsker det kan være så mange), og jeg har da sydd sammen ulike pakker ut i fra de ulike behovene privatistene måtte ha. Et element i dette har vært å lage nettleksjoner som brukes sammen med andre læremidler.
Det er selvsagt ambisiøst å si noe om emnet jeg forsøker å si noe om (etterkrigslitteratur m.m) i løpet av 30 minutter, men det får stå til. Tanken min er at det er et supplement til andre framstillinger. Jeg legger også ved en noe oppdatert miniforlesning om kildebruk. Også den er et supplement til andre framstillinger. De er laget i Keynote ("Powerpoint for Mac"), eksportert som quicktime og så lastet opp i Vimeo.

Å lære i teknologitunge omgivelser

Dette skoleåret har en kollega og jeg vært i alle Vg1 og Vg2 klassene og hatt et opplegg om forutsetninger for å lykkes best mulig på skolen men også med et læringsperspektiv som strekker seg utover skolen.
 Vi snakker gjerne om "21 century skills", og det er dette som ligger til grunn for opplegget vårt uten at jeg går i detaljer her.
Vi har hatt 5 timer i Vg1 og 3 timer i Vg2. Elevene har fått noen refleksjonsoppgaver, jeg har videre laget noen videoer ettersom vi også kommer inn på dataverktøy de bør kjenne til. Det er krevende for elevene å jobbe og lære  i et teknologitunge omgivelser. Teknologien representerer enorme muligheter  for læring, men  og fristelser, distraksjoner og avsporinger. En må utvikle teknikker for å holde fokus, og jeg har tidligere kommentert Pomodoro-teknikken som vi oppdaget i løpet av dette skoleåret. Det er noe av det som en del av elevene har plukket opp.  Her er noen tilbakemeldinger fra elever med enkelte kommentarer fra min side:



Jente: Hei :)
eg synes at dette opplegget har vore svært lærerikt og eg har fått hørrt om måter å jobbe på som eg aldri hadde hørt om før. Eg har tatt i bruk enkelte av desse metodane og synes at det verker bra. Eg har begynnt å bruke tida mi mykje betre og får gjort mykje meir enn det eg fekk gjort før. Eg har lært at det beste er å jobbe jamt å ikkje øve på ein prøve dagen før. Unngå skippertak med andre ord.

Kommentar: bevissthet om tidsbruk har vært noe vi har snakket mye om, det er ikke nok å være tilstede, det handler om fokus og kvalitet.


Gutt:

Mykje har vore gildt å høyre om, men eg trur ikkje at eg kjem til å bruke noko av det, kanskje evernote i såfall. Eg synast at mine metodar er gode nok for meg.

Kommentar: Det er selvsagt ikke slik at elevene skal forkaste måtene de har jobbet på, men vi forsøker å skape en bevissthet om at en hele tida må vurdere om man kan jobbe på en mer rasjonell måte og kanskje og bruke andre (data-)verktøy

Gutt:
Har lært hvordan jeg letterer kan konsentrere meg, og noen av måtene har faktisk hjulpet.

Kommentar: Vi oppdaget i løpet av kurset som sagt noe som kalles for Pomodoro-metoden, og har formidlet den videre til elevene. Det går ut på å bedre håndtere distraksjoner og ukonsentrerthet.

Jente:
Eg syns det var veldig bra opplegg, eg har begynt og bruka evernote litt, og har og begynt og bruke promodor teknikken og syns det funka bra :D Eg syns det var veldig mane gode tips, som eg er sikker på at eg komme til å bruka fram igjønå

Kommentar: Evernote, en måte å organisere, notere og strukturere notater, nettsider osv på er at av 4-5 dataverktøy som vi har demonstrert og oppfordret elevene til å prøve ut.

Jente:
Noe av det vi har gjennomgått har vært interresant, men ikke alt. Jeg har brukt evernote et par ganger, men jeg har ikke brukt de andre programmene noe særlig.

Kommentar: Jeg har ikke regnet med at elevene hiver seg over alt vi presenterer, men det er likevel et poeng at de får høre om verktøy til samarbeid, databaserte tankekart, Simplenote m.m. Noen vil kanskje seinere komme tilbake til disse.  Det er ikke sikkert de ser poenget med én gang.

Jente
Jeg syntes dette har vert veligt bra. Jeg har lært ganske så mye om hvordan jeg kan kossentrere meg bedre, å oppnå bedre karrakterer.
Jeg syntes Evernote å Piratepad er veldig bra sider, der man kan legge ut blider eller hjelpe en annen med oppgaver osv.  Jeg syntes også dend er klokka var vellykket, siden du skrur den på 15 min, så jobber du med oppgever elel hva nå enn du skal. DEr etter har du pause å fortsetter slik.
Jeg kommer til å bruke Piratepad å Evernote, videre. Deffinitivt! Dette fikk vert  fall opp min motivasjon til å jobbe med skole arbeid osv!

Gutt
Eg syns eg har i desse timane oppdaga kor mange forskjellige måtar det er å lære stoff på, korleis eg kan forandra på nokon av dei dårlege vanene mine.  Det har vore lærerikt og vist meg at den metoden eg bruker ikkje er fullt så gode. Det der med pomodoro-knepet er noko eg har prøvd. Eg har ikkje gjort så veldig mykje, men har litt lyst, men har ikkje fått meg til å prøva ut andre ting.

Gutt
Jeg synes at vi har gått gjennom noe interresant og noe kjedelig. Foreløpig har jeg ikke tatt i bruk noe, men det kan hende jeg tar det i bruk senere.

Gutt
det virker godt men eg har ikkje jort noge ennå, he tenkt å prøva men eg tvile på at eg kjæme te ¨jer det


Kommentar: Noen elever er i komfortsonen, de får kanskje sine 3-ere uten å anstrenge seg for mye, og ser ikke helt poenget med endring. Det er ikke overraskende. Håper er at noen vil våkne opp av tornerosesøvnen, kanskje vi har bidratt til at noen våkner litt tidligere enn de ellers ville ha gjort?