Jeg ble bedt om å skrive et kapittel om "det digitale" på mellomtrinnet for norskstudenter. Av ulike grunner syntes ikke forlaget at dette passet inn (kanskje de rett og slett syntes det var for dårlig skrevet eller for lite referanser til annen faglitteratur, hva vet jeg). Jeg er spent på hva det endelige resultatet blir, men det blir altså ikke jeg som skriver det.

Grunnleggende digitale ferdigheter i norskfaget

I denne teksten vil jeg selvfølgelig ha et hovedfokus på elevene og det som foregår i klasserommet. Som norsklærer på mellomtrinnet har du ansvar for at elevene dine får utviklet grunnleggende digitale ferdigheter også når de jobber med norskfaget. Men jeg vil også nevne verktøy som vil være nyttige for deg som er eller skal bli norsklærer. Vi er jo selv databrukere, og som norsklærere bør vi ha god oversikt over verktøy som vi selv kan ha glede av både utenfor og i klasserommet. Jeg kommer avslutningsvis til å si noe om betydningen av lærerkompetansen på dette feltet. Det digitale feltet er stort og omfattende, og foruten å gi en viss oversikt, har jeg valgt å omtale tre skriveprogrammer spesielt.

I skrivende stund er læreplanen i norsk under revisjon. Den skal vedtas våren en gang på våren 2013 for så å iverksettes høsten 2013. Ut i fra høringsutkastene ser det ikke ut som om det blir store og vesentlige endringer med tanke på bruk av digitale verktøy i norskfaget. I innledningen til utkast^{^[1]} til ny læreplanen i norsk står det:

Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer av digitale kilder.

Denne generelle innledningen gjelder altså hele grunnopplæringen, fra 1. klasse i barneskolen til Vg3 i videregående. Når vi så snakker om digitale ferdigheter for elever på mellomtrinnet, kan det lett bli feil å trekke ut noen kompetansemål og si at de alene handler om det digitale, mens andre ikke har med digitale verktøy å gjøre i det hele tatt. Eksempelvis heter det at elevene skal lese noe på svensk og dansk. Da kan det selvsagt være tekster som står i en trykt antologi, men det kan like gjerne være digitale tekster, f.eks. hentet fra svenske og danske nettaviser. Men det kan også være elevtekster, f.eks. tekster skrevet av elever i våre nordiske naboland. I Utdanningsdirektoratets veiledning^{^[2]} til læreplanene, heter det jo: "Elevene skal innen det enkelt fag kunne kommunisere og samhandle med andre på tvers av tid og sted", noe som jo kan leses som en oppfordring til nettprosjekter med elever i andre nordiske land selv om det da ikke står formulert eksplisitt i selve læreplanen. Ta her gjerne en kikk på eTwinning.net som er en møteplass for elever og lærere i Europa som ønsker å samarbeide om ulike typer prosjekter.

Noen lærere vil da når de leser læreplanen se hvilken merverdi digitale verktøy kan gi, mens andre igjen ikke ser disse mulighetene. De ulike "lesemåtene" kan forklares ut fra lærerens kompetanse, noe jeg altså kommer tilbake til.

Hva er digitale ferdigheter?

Utdanningsdirektoratet utviklet et "rammeverk for grunnleggende digitale ferdigheter"^{^[3]} til bruk ved revisjonen av læreplanene, herunder læreplanen for norskfaget. Dette er et grunnlagsdokument som definerer blant de digitale ferdighetene, ferdigheter som forstås som avgjørende redskaper for læring i alle fag.

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

Digitale ferdigheter en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer.

……..

Ferdighetsområder i digitale ferdigheter:

Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk.

Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster.

Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere.

Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett.

Som lærer er det derfor viktig å ikke bare tenke kompetansemålene i norskfaget veldig snevert, men at man har et overordnet og langsiktig perspektiv på aktivitetene i klasserommet. Når norsklæreren planlegger sin undervisning kan det jo være greit å ha følgende sjekkliste:

• Får elevene anledning til og trening i å bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk?

• Trenes elevene i å bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster?

• Tilrettelegges det for at elevene får bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere?

• Får elevene trening i å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, slik at de utvikler et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett?

• Hvordan kan kan jeg som lærer ivareta og styrke de grunnleggende digitale ferdighetene innenfor rammen av norskfaget for elever på mellomtrinnet?

Det norske rammeverket samsvarer forøvrig godt med det som man i EU kaller for "key competences^{^[4]}". Den digitale kompetansen er her en av åtte kompetanseområder.

The key competences are all considered equally important, because each of them can contribute to a successful life in a knowledge society. Many of the competences overlap and interlock: aspects essential to one domain will support competence in another. Competence in the fundamental basic skills of language, literacy, numeracy and in information and communication technologies (ICT) is an essential foundation for learning, and learning to learn supports all learning activities. There are a number of themes that are applied throughout the Reference Framework: critical thinking, creativity, initiative, problem-solving, risk assessment, decision-taking, and constructive management of feelings play a role in all eight key competences (s. 3) og videre:

Digital competence involves the confident and critical use of Information Society Technology (IST) for work, leisure and communication. It is underpinned by basic skills in ICT: the use of computers to retrieve, assess, store, produce, present and exchange information, and to communicate and participate in collaborative networks via the Internet. (s. 7)

Aktuelle program

Noen av verktøyene jeg nevner her vil være aktuelle primært for norsklæreren, andre for både elever og lærere. Det som går igjen i mange av programmene som nevnes her er at de i tråd med læreplanen har fokus på eleven som aktiv og medvirkende til å produsere og organisere egen kunnskap. Noen av programmene krever at elevene oppretter kontoer, og det igjen forutsetter i utgangspunktet at de er minst 13 år gamle. Løsningen her kan være at de foresatte oppretter en konto på vegne av barnet, eventuelt gir læreren tillatelse til å gjøre det. Lærere bør avklare hvordan dette kan gjøres med rektor på den enkelte skole.

a. Produksjonsverktøy ( For eksempel Word, Writer (OpenOffice), Wikispaces, Google Dokumenter, Etherpad, Evernote, Scrivener, Photostory, Dipity, Powerpoint, Keynote, Impress, Prezi, Blogger, GoAnimate (for enkle animasjoner), Flickr (billedbank) , Google Maps, Mindomo.com (tankekartverktøy), mobiltelefoner med kamera, digitale kamera og tilhørende billedhandlingsprogram.

b. Verktøy for innsamling, organisering, lagring og deling. (For eksempel Delicious (for "sosial bokmerking"), Diigo, Zotero, Scrapbox, Dropbox, Livemesh, OneNote og Evernote)

c. Verktøy for å filtrere, lese og organisere store informasjonsmengder (såkalte RSS-lesere) (F. eks. Netvibes, Google Leser Bloglines og Evernote Clearly)

d. E-læringsverktøy (Fronter, Its Learning, Camtasia, Screenflow og Keynote)

e. Retteverktøy (Tekstbehandlere og Markin^{^[5]})

f. Verktøy for det spesialpedagogiske arbeidsområdet (F.eks. Lingdys. Se gjerne her databasen over programvare for spesialundervisning som ligger på siden til Statped^{^[6]} sine sider.)

g. Treningsprogrammer (f.eks. i tastaturbehandling^{^[7]})

Det er selvsagt ikke mulig her å gå i detalj på hvert verktøy, jeg viser her til Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget (Universitetsforlaget, 2010), og det vil sikkert være noen som savner "sine programmer". Er man på jakt etter noe helt spesielt, søk på Google eller bruk Twitter og/eller Facebook. Hør med kollegaer i inn- og utland hva de bruker. Jeg anbefaler varmt nettstedet delogbruk.no som er et pedagogisk forum der der det er grupper og undergrupper for lærere på alle nivåer og med ulike interessefelt. Finnes det ikke en "gruppe" innen feltet man er interessert i, er det raskt og ubyråkratisk å opprette en. Ønsker en for eksempel tips om bruk av elektroniske eller interaktive tavler, finnes det grupper for det. Ønsker en tips om spesialpedagogisk programvare, finnes det medlemmer på DelogBruk som har spesiell interesse for og innsikt i dette feltet. Før man går til innkjøp av omfattende og dyre programmer, bør man bruke nettet for å innhente erfaringer fra folk som har vært eller er brukere av programmene.

Som det står i det såkalte rammeverket for grunnleggende ferdigheter har den digitale utviklingen endret mange av premissene for blant annet lesing og skriving. Det kan her være interessant å trekke inn forskeren Arne Trageton ^{^[8]} som har utviklet en metodikk for hvordan elever på småskoletrinnet kan "skrive seg til lesing", og da ved hjelp av enkle tekstbehandlingsverktøy. Han peker på at skriving er lettere enn lesing, og at det å skrive på et tastatur er lettere enn å skrive for hånd. Hans forskning tyder på at spesielt gutter raskere og bedre utvikler både lese- og skriveferdigheter ved systematisk bruk av informasjonsteknologi. Nå kan ikke skolene velge om hvorvidt elever skal bruke datamaskin ved tekstskaping, det er slått fast i kompetansemålene for barnetrinnet, det som ikke står er hvor mye. I utkastet til ny læreplan er tastaturbruk sidestilt med håndskrift.

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte (kompetansemål etter 7. årstrinn).

Bør elevene da på mellomtrinnet kurses i hvordan bruke et tekstbehandlingsprogram? Videre kan man spørre seg om formuleringen "å bruke tastatur på en hensiktsmessig måte" til syvende og sist innebærer at elevene lærer touch-teknikk.^{^[9]} Videre må man spørre seg om tilgangen på digitale skriveverktøy står i forhold til det oppdraget læreplanene gir den enkelte skole og lærer.

I delen som omhandler digitale verktøy, bruker jeg begrepet "produksjonsverktøy" med tanke på produksjon av ulike typer tekster som f.eks. tankekart, powerpointer, gruppetekster, bloggverktøy, sammensatte tekster f.eks. ved hjelp av iMovie eller Photostory osv. osv. Videre kan det være tekster som er og forblir digitale, tekster som skrives ut på papir, tekster som publiseres digitalt eller sendes til en eller flere i inn- eller utland, det kan være tekster der man brukes diskusjonsverktøyet i en LMS^{^[10]}. Vi har her et mangfold av tekstsjangre med ulike tekstfunksjoner. Jeg vil her omtale tre skriveverktøy spesielt, Google Dokumenter, Etherpad og Evernote.

Tekstproduksjon og samskriving

Alt i dag skjer mye av tekstproduksjonen vår ved hjelp av andre verktøy enn tradisjonelle tekstbehandlere, og vi ser også en klar dreining mot at vi bruker skriveverktøy som ligger på nett, eller ”i skyen” for å bruke en vanlig terminologi. Tekstproduksjonen kan skje ved hjelp av skrive- og organiseringsverktøyet Evernote^{^[11]} som er nettbasert, og da også ved hjelp av et nettbrett eller en mobiltelefon. Den kan finne sted i en blogg eller i form av et Google-dokument. Teksten kan også produseres ved hjelp av ulike tankekartverktøy. Når vi snakker om skriving med digitale verktøy, tenker vi gjerne på Word eller Open Office, og selv om disse programmene også vil ha sin plass på mellomtrinnet, er det viktig å kjenne til andre digitale skriveverktøy. Ulempen med noen av verktøyene, er at det er knyttet en aldersgrense på 13 år til dem, elevene må nemlig tegne en "konto". Men som jeg nevner et annet sted, en kan be om de foresatte om å tegne konto på vegne av barnet. Skolen/kommunen kan også inngå en avtale med Google om Google Apps for education. Det gjør at en lett kan administrere elevkontoer, epostadresser osv. Samskrivingsverktøyet Etherpad, krever ingen konto, og har i så måte en lav bruksterskel, men har noe færre muligheter. Digital kompetanse for norsklæreren handler blant annet om å velge det verktøyet som er tilgjengelig, og som er best i forhold til arbeidsoppgaven han eller hun skal løse. Det gjør at man kanskje bør kjenne til flere verktøy for tekstproduksjon enn dem man alt kjenner og bruker. Denne kjennskapen vil læreren dra nytte av utenfor, men også i klasserommet – sammen med elevene.

Å skrive en tekst i skyen, vil si at man logger seg inn på en nettside og skriver der, videre at teksten også er på nett, noen ganger bare synlig for en selv, men ofte for andre også (det avgjør man fra gang til gang) Teksten kan man skrive alene eller sammen med andre. Howard Rheingold skriver om ”participatory culture”, deltakerkultur, i boka Net smart: How to thrive online.^{^[12]} Verktøyene for tekstproduksjon og publisering av tekster på nett åpner for nye skriveprosesser og nye måter å dele og få del i informasjon på.

For - ved årtusenskiftet skjedde det noe. Vi fikk læringsplattformene som gjorde at tekstene du og jeg som lærer skrev, ble flyttet ut på nett, opp ”i skyen”, lesbare for elever, studenter og kanskje også for foresatte. I økende grad begynte vi nå å ta inn elevtekster digitalt, og mange av oss har for lenge siden sluttet å ta utskrift av disse tekstene når vi skal veilede og kommentere. Hvorfor egentlig gå veien om papiret?

Men produksjonen skjedde i stor grad fortsatt i et program som var installert på vår egen datamaskin. De siste fem–seks årene har vi vært vitne til en ny dreining. Det virkelig interessante kom med programmet Writely som ble kjøpt opp av Google i 2006, og som nå går under navnet Google Dokumenter. Det interessante var ikke at Google Dokumenter var og er gratis for privatpersoner. Det interessante var funksjonaliteten. Writely kom med en funksjonalitet som mange av oss ikke hadde fantasi til å etterspørre. På nittitallet tenkte de fleste av oss ikke på muligheten av å distribuere undervisningsopplegg ved hjelp av en læringsplattform. Fra å være noe som man ikke så for seg ville komme, er dette et verktøy som svært mange lærere bruker med den største selvfølge. Men det handler altså ikke bare om tilgang på teknologi, det handler også om å tenke på en ny måte, det handler om å samhandle og lære på en ny måte .

Skrive- og organiseringsverktøy

Det er det ikke alltid helt lett å snakke om rene skriveverktøy. Evernote.com, som alt er nevnt, er en tjeneste kan vi lage notater i, men vi bruker det også til å samle og organisere materiale som for eksempel nettsider vi ønsker å arkivere for senere bruk. Scrapbook^{^[13]} bruker vi til å laste ned nettsider ned på harddisken for å lese dem, men også for å annotere og understreke i tekstene. iAnnotate PDF og GoodReader gjør at man ikke bare kan lese en PDF-fil på nettbrettet, men også understreke og kommentere i teksten. Vi bør velge verktøy ut ifra funksjon og situasjon, og vi bør nøye tenke gjennom hvilke skriveverktøy som våre elever kan og bør introduseres for.

Google Dokumenter – skriving, lagring, deling og publisering på nett

De fleste forbinder tekstbehandling med Word, OpenOffice eller Pages (for Mac) som jo er avanserte og kraftfulle verktøy med mange muligheter. Google Dokumenter er vesensforskjellig, men gjør ikke de andre tekstbehandlere overflødige – enn så lenge. Jeg bruker Scrivener i forbindelse med at jeg jobber med dette artikkelen. Dokumentet lagres på Dropbox^{^[14]} slik at jeg kan jobbe med den samme teksten på flere maskiner. Grunnen til at jeg har valgt å bruke Scrivener^{^[15]} og ikke Word eller som et Google dokument, er at man lettere ser struktur og beholder oversikten selv i lange tekster. Når jeg her velger å gå inn på Google Dokumenter spesielt og ikke Word, er det rett og slett fordi Word er kjent for de fleste i motsetning til Google Dokumenter, og fordi det med tanke på norsklærerens kjernefunksjoner gir svært interessante og nye muligheter. Merk at den norske stavekontrollen til Google ikke er så god som den vi finner i f.eks. Word. En kan meget enkelt publisere dokumentene som nettsider (som er tilgjengelige for alle). Som lærer skriver jeg arbeidsplaner og notater for elevene ved hjelp av Google Dokumenter, og publiserer dem som nettsider (se nedenfor). Når de åpner norskfaget i læringsplattformen, ser de planen som en integrert del av læringsplattformen.

Det er ulike grader av deling. Man kan la enkeltpersoner se dokumentene, men man kan også velge å gi dem tilgang til å redigere dokumentet. Når jeg deler arbeidsplanen med elevene mine, kan i teorien alle med Internett-tilgang se dokumentet. En kan lagre dokumentet en jobber med i en rekke filformater, f.eks. som doc- eller pdf-fil. En elev kan godt jobbe i sitt Google-dokument, men så laste ned dokumentet som en Word-fil, hvis det er noe som skal leveres på læringsplattformen. Har vi publisert et dokument på nett, åpner vi opp for at andre kan medvirke og forbedre.

Når elevene våre skriver tekster, kommer vi som norsklærere som regel inn etter at de har produsert ferdig teksten. Ofte kommer de velmente rådene etter at de er ferdig. Da er det bedre at elevene oppretter sine Google-dokumenter, og legger læreren inn som medskriver. Så kan man følge tekstproduksjonen i timen, man kan også gå inn og kommentere fortløpende. Man rekker faktisk å besøke de fleste tekstene flere ganger i løpet av en skriveøkt. Jobber elevene i grupper, så kan læreren gå inn i tekstens ”historie”, og se hvem som har bidratt med hva. Dette er spennende!

Etherpad.

Hva slags verktøy bruker elevene når de skal jobbe i grupper? De får kanskje et par skoletimer til et gruppearbeid. Så skal resultatet legges fram for klassen eller sendes læreren. Det vanlige er at gruppa deler oppgaven opp i deler, at hver jobber med sin del, og at en så rett før deadline forsøker å sette sammen de ulike delene til en helhet. Ulempen er at en ikke vet hva de andre holder på med. Læringsutbyttet begrenser seg ofte til den delen en selv har jobbet med. Det er da Etherpad, byr seg som et interessant verktøy. Etherpad minner litt om chatting på den måten at gruppedeltakerne hele tiden ser hva de andre skriver. Mange elever lar en i gruppe være ”sekretær”, det kan være litt passiviserende. Når vi bruker Etherpad, kan altså alle se dokumentet på sin maskin, og alle kan bidra aktivt.

Ta en kikk på Typewith.me eller den norske varianten samskrive.ndla.no. Begge nettstedene byr på smarte muligheter for samskriving ved hjelp av skriveverktøyet Etherpad.

I motsetning til Google Dokumenter, krever Etherpad ingen form for konto eller innlogging. Man oppretter et dokument (”create new pad”), informerer dem man skal skrive sammen med om nettadressen. Den kan for øvrig defineres av deg. Hvis du ønsker at adressen skal være piratepad.net/norsk8A, skriver du det i adressefeltet hvis du da bruker piratepad.net. En kan og bør lagre underveis. Dokumentet vil da foreligge med ulike underveis-versjoner (greit hvis noen skulle komme til å slette hele eller deler av teksten).

Evernote

Evernote er et smart multiverktøy som er nettbasert. Det er primært interessant hvis elevene har god tilgang på datamaskiner eller nettbrett. I Evernote kan elevene opprette mapper, f.eks. en mappe for hvert fag. Evernote kaller forøvrig mappene for notatbøker (notebooks). I tillegg til at man selv produserer tekst, eksempelvis notater fra timer, kan man også ved et tastetrykk lagre en nettside inn i notatboka. Alt vi har liggende i Evernote er søkbart, og det spiller ingen rolle om vi har 100 eller 1000 sider. Vanlige dokumenter tar nesten ikke plass. Hvor mange ringpermer ville du trengt hvis du hadde 1000 sider på papir? Evernote hjelper en til å redusere papirforbruket på en smart måte.

For at Evernote skal fungere optimalt, må man laste ned et lite tillegg til nettleseren. Det du skriver og det du lagrer, ligger på nett men og på harddisken. Evernote kan installeres på flere maskiner og dessuten på mobiltelefon og/eller nettbrett. Det du lagrer ved hjelp av mobiltelefonen, f.eks. hvis du bruker Evernotes mobilapp til å ta et bilde, synkroniseres slik at du finner bildet igjen når du bruker datamaskinen din. Hver gang jeg ønsker å ta vare på trykt informasjon, ”flytter” jeg informasjonen over fra papiret til Evernote ved hjelp av Evernote-appen på mobiltelefonen. Bruker man nettbrett, vil man ha glede av at Evernote har kjøpt tegneverktøyet Skitch og notatverktøyet Penultimate. En kan altså notere og tegne på nettbrettet med disse verktøyene, og så lagre det i Evernote. Selv om vi snakker om en nett-tjeneste, kan man bruke det når man ikke er på nett. Brukeren må da ha lastet ned Evernote-programmet på harddisken. Hvis man så skriver f.eks. et notat, vil det lastes opp til Evernote-serveren straks maskinen er tilkoblet Internett. Pris? Evernote er gratis med mindre man bruker det veldig mye og laster ned store datamengder. Evernote er ikke vanskelig å bruke, men det er kanskje først etter en tid en ser alle måtene Evernote kan være til nytte på.

Lærerkompetansen viktigere enn utstyr?

Hvordan en så jobber med kompetansemålene i læreplanen, vil avhenge av flere ting.

a. lærerkompetansen

b. tilgang på datamaskiner eventuelt nettbrett

c. infrastruktur og støttepersonell

d. skoleledelse

Jeg skal ikke forsøke å rangere hva som er viktigst her, men når det gjelder hva skolen har av utstyr, gir Monitorundersøkelsen^{^[16]} en oversikt over blant annet hvordan det står til med datautstyr og bruk av dette på skolene. Undersøkelsen gir også en godt bilde av hvordan skolelederne prioriterer og hvordan det står til med de digitale ferdighetene hos dem som skal veilede og støtte elevene, lærerne og eventuelt annet støttepersonell. Undersøkelsen viser at det er et langt sprang mellom elever på barnetrinnet og i videregående skole når det gjelder utstyrstilgang og faktisk bruk. På barnetrinnet bruker bare 15% av elevene datamaskiner mer enn 4 timer i uka. Halvparten av barneskolene opererer med datarom, noe som ikke er spesielt fleksibelt (bruk må planlegges og rommet gjerne reserveres). Alternativet til datarom kan være at det står noen maskiner i klasserommet eller i nær tilknytning til det. Noen skoler har portable skap med bærbare maskiner, og - vi ser også at nettbrett som f.eks. iPad, gjør sitt inntog på mange skoler. Arne Trageton ved Høgskolen Stord/Haugesund som riktignok først og fremst har fokus på den første skriveopplæringen, slår et slag for stasjonsundervisning og hevder at man bør ha et mindre antall datamaskiner i hvert klasserom.^{^[17]} Snakker vi om primært om skriving, så er det kanskje ikke de nyeste og mest fancy maskinene man trenger. Hovedsaken er at de fungerer, at det er et tilstrekkelig antall, og at det er noen som står parat til å fikse og hjelpe hvis noe ikke virker.

Nettbrettene^{^[18]} har flere interessante fordeler. De er lette (veier litt over halvkiloen). De har ingen løse deler. De er raske å starte opp eventuelt lukke ned, og de har så gode batterier at en ikke er nødvendig å ha masse stikkontakter i klasserommet. Vi snakker gjerne om "cost of ownership". Det interessante er ikke å bare se hva det koster å kjøpe inn en maskin, men hva utstyret koster i form av support, reparasjoner, opplæring, lisenser osv. Nettbrettene synes å komme godt ut her. Det er dessuten kurant å koble til eksterne tastatur til disse.

Lærerkompetansen

Vi som er norsklærere må da spørre oss om hvordan det står til med våre egne digitale ferdigheter.^{^[19]} Hvordan velger, vurderer og bruker vi informasjon? Hvilke digitale verktøy bruker vi for å søke, lokalisere, behandle. produsere, gjenbruke og evaluere informasjon? Hvordan bruker vi digitale verktøy for å samhandle og kommunisere med andre? Jobber vi uanfektet og upåvirket av den digitale revolusjonen, eller har vi systematisk tilegnet oss den nødvendige digitale kompetansen som både gjør at vi kan jobbe rasjonelt og smart, og dessuten framstå som gode forbilder for elevene?

Det vi i alle fall kan si er at Monitorundersøkelsen (s. 70) viser en markant økning i bruk av IKT i norskfaget. I 2007 melder 47% av norsklærerne på 7. trinn at de bruker datamaskin i norskfaget ukentlig eller oftere, mens det har steget til 76% i 2011-undersøkelsen. Det kan forklares av nye læreplaner (Kunnskapsløftet), av oppgradering av IKT-utstyr (man ser for eksempel av mange skoler i denne perioden har kjøpt inn interaktive tavler der hovedtyngden av brukerne er på barnetrinnet), men også at lærerne i denne perioden har styrket sin digitale kompetanse.

Rune Krumsvik (2007) skriver om fire grunnkomponenter i digital kompetanse. Grunnkomponent nummer en handler basale IKT-ferdigheter som inkluderer den nødvendige tekniske forståelsen av hvordan f.eks. datamaskinen eller dataprogrammene fungerer, og for eksempel hvordan man laster ned og installerer et program, hvordan man får den interaktive tavlen til å fungere, om lagring og gjenfinning av dokumenter osv. Grunnkomponent nummer to handler om det pedagogisk-didaktiske IKT-skjønnet som handler om forståelse og i innsikt i hvilken merverdi dataverktøy kan representere i det enkelte faget.

Den tredje grunnkomponenten hos Krumsvik handler om læringsstrategier og metakognisjon som handler om hvordan både lærere og elever utvikler en forståelse for smarte og hensiktsmessige måter å lære på ved hjelp av digitale verktøy. Den siste komponenten hos Krumsvik kaller han for digital dannelse som blant annet handler om betydningen av holdninger og verdier i det grenseløse nettverkssamfunnet der vi er online 24 timer i døgnet, og der han er spesielt opptatt av de voksnes tilstedeværelse.

Det er nok slik at kompetanse på alle plan handler om å investere tid i en allerede hektisk hverdag, og at sporadiske kurs og workshoper ikke er tilstrekkelig hvis databruken ikke er en del av den personlige hverdagen til læreren. Det å selv ta nettbasert videreutdanning eller kurs, kan være en viktig erfaring for selv å få innsikt i hvordan læring på nett fungerer. Det å selv gjøre erfaringer med samarbeidsverktøy som Google Dokumenter, eller selv flytte papirbunkene og ringpermene over i Evernote, kan være grunnleggende og nyttige erfaringer hvis man selv skal veilede elevene i smarte arbeidsmåter i et digitalisert læringslandskap.

Kilder

Harboe, Leif: Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere. Universitetsforlaget (2012)

Harboe, Leif: Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget. Universitetsforlaget (2. utgave) (2010)

Krokan, Arne: Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget (2012)

Lesesenteret: Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/B%C3%B8ker%20og%20hefter/pdf_utgaver/UIS_Fagbok_i_bruk_web.pdf (lastet ned 26. desember, 2012)

Krumsvik, Rune: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Universitetsforlaget (2007)

Negroponte, Nicholas P.: Being digital. First Vintage Books (1996)

Naughton, John: From Gutenberg to Zuckerberg. What you really need to know about the Internet. Quercus (2012)

Rheingold, Howard: Net smart: How to thrive online. MIT Press (2012)

Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. URL: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/

^{^[1]} http://www.udir.no/Upload/hoeringer/2012/051212/051212_LP_norsk.pdf?epslanguage=no (lastet ned 27.12. 2012)

^{^[2]} http://www.udir.no/Upload/larerplaner/veiledning/grf.pdf

^{^[3]} http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

^{^[4]} http://ec.europa.eu/dgs/education_culture/publ/pdf/ll-learning/keycomp_en.pdf

^{^[5]} http://www.cict.co.uk/markin/index.php

^{^[6]} http://www.tks2.no/ekne/programvarekatalogen/index.php

^{^[7]} http://delicious.com/leifhar/touch

^{^[8]} http://www.arnetrageton.no/Tekstskaping/index.htm

^{^[9]} Se her eksempel på nettbaserte treningsprogram i touch http://delicious.com/leifhar/touch

^{^[10]} LMS - Learning Managment System som f.eks. Fronter eller Its learning.

^{^[11]} Evernote.com

^{^[12]} http://www.amazon.com/Net-Smart-How-Thrive-Online/dp/0262017458

^{^[13]} https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/scrapbook/

^{^[14]} Dropbox.com

^{^[15]} Se http://www.literatureandlatte.com/scrivener.php. Studenter og alle som jobber med tekster av et visst omfang, burde ta en kikk på Scrivener.

^{^[16]} http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand

^{^[17]} http://webapps2.malmo.se/pedagogmalmo/2012/10/06/trageton-malmo-4-oktober/

^{^[18]} http://jangamre.wordpress.com/

^{^[19]} Se her boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere (Harboe, 2012)