Innholdet mitt, bildene, musikken, dokumentene, julebrevene fra 90-tallet, mailene, videosnuttene, bokmerkene ligger spredt på harddisker, men fremfor alt på nettbaserte tjenester som Flickr, Dropbox, Google docs, Gmail, Evernote, Delicious osv. Det er tildels noe uoversiktelig! På Flickr har jeg ca 4000 bilder, men enda flere har jeg på harddisken eller harddisker for å være mer presis. Programmene jeg før kjøpte på DVD'er, er nå i økende grad lasted ned, jeg var akkurat inne på App Store og lastet ned Photoshop Elements til 560 kroner, dvs. jeg hadde betalt og lastet den ned på den bærbare, og kunne nå gratis laste ned ett eks til iMacen ettersom programmet er knyttet til mitt brukernavn og passord i App Store (Apples nettbutikk).
Det er noe rotete og noe uoversiktelig situasjon vi har i dag, men jeg ser likevel at dataene våre flyttes til den store skyen. iTunes Match er i ferd med å rulles ut, da kan man ha noe sånt som 25 000 musikkspor på Apples musikk-server, Google har en liknende tjeneste som heter Google Music. Forskjellen på det og Spotify er at man eier musikken, men at den likevel er tilgjengelig nettbasert.
Tilbake til lagring av data, harddisken på iMacen røyk, og denne gangen var jeg heldig med timingen, harddisken/maskinen var 2 år gammel minus 2 uker, og jeg fikk da ny harddisk, men utfordringen er ikke det å få på plass en ny harddisk, utfordringen er innholdet, for min del 900 gigabyte som lå lagret på den. Som jeg minner elever og de jeg har på kurs om, det er ikke maskinen eller harddisken som er verdifull, det er innholdet vi har lagret på den, mange. mange hundre timers arbeid, uvurderlige bilder, musikk vi er glad i osv. Og en harddisk ryker, det er bare et tidsspørsmål, det er en mekanisk enhet som før eller senere vil kollapse (kanskje med unntak av såkalte SSD-harddisker som begynner å bli forholdsvis vanlige, men som er ganske dyre).
Redningen min ble TimeMachine, et backupprogram som gjorde at jeg kunne rekonstruere mesteparten av harddisken ved å trykke på en knapp. iMacen er koblet til en bærbar harddisk (den kostet 7-800 kroner), og macen har da et backupprogram som heter TimeMachine, den tar kopier av harddisken og endringer på innholdet på harddisken. Når man da installerer ny harddisk, får man spørsmål om gjennomretting via TimeMachine. Så jobber maskinen/programmet med å gjenopprette. For meg tok det 7-8 timer. Poenget er at sikkerhetskopieringen skjer kontinuerlig og automatisk. Harddisk-kræsjen ble altså ikke den totale katastrofen, jeg måtte ikke bruke masse tid på å rekonstruere eller gjenskape innhold, finne fram til program-dvd'er osv. Redningen ble ikke komplett, det ser ut som at jeg har mistet en del bilder, det har antakelig med at jeg ikke var nøyaktig nok ved oppsett av timemachine-programmet, men mye bilder ligger på Flickr, og noe har jeg på en annen maskin.
Alt flyttes til skyen, men vi er ikke der enda. Vi er avhengige av verktøyene våre fungerer, vi er avhengige av at maskinen fungerer, vi er avhengige av tilgang på dataene våre, og vi trenger sømløse, automatiserte backupløsninger.
Har du ikke mac, har du ikke timemachine, men mange eksterne harddisker selges med ulike backupprogram. Hør med erfarne windowsbrukere hvilke backupløsninger de anbefaler.