Lære å lære - lære å (mis)lykkes

De siste ukene har jeg jobbet ganske intensivt med å utvikle materiell i forbindelse med vårt coachingkurs som handler om å lære teknikker og strategier for å lære bedre. Elevene på Vg1 får 5 økter med en kollega eller meg (eventuelt begge), de får oppgaver imellom øktene, i tillegg skal vi lage et lite kompendium som deles ut til slutt. Det vi dessverre ikke har kapasitet til er å gå i individuelle dialoger med elever, det må kontaktlærer eller andre gjøre.
Mange  av de elevene jeg møter har svært negative forventinger til hva de kan få til og oppnå, mens toppelevene stiler høyt og jobber hardt.

• "Axel Onsager Norgren (19) fikk 29 av 29 mulige seksere da han gikk ut av Oslo katedralskole denne uken. Han er skolens beste elev noensinne.....Jeg kan tenke meg noe innenfor forskning og kanskje nevrologi eller hjernekirurgi, sier Norgren."(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.639841)
• Sebastian er en annen med bare seksere: – Jeg lærer veldig fort og husker veldig lett, sier Sebastian. Jeg klarer nesten å «ta bilder» av sidene jeg leser. Hvis det går i stå så tar jeg frem bildet og husker teksten som står der. Sebastian sier at dette er en teknikk han har lært seg nylig. Han tror det er noe av grunnen til at han har fått så gode karakterer. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7681128)
• Det interessante med disse unntakene er at det virker som de er aktive på mange plan. Mange av dem klarer å kombinere hard skolejobbing med sosialt liv og idrett på ofte høyt nivå som f.eks. " Elise Øien Sørnes går ut av Bjerke videregående skole med seksere i alle fag – og på alle eksamener. Noe bedre er det ikke mulig å gjøre det.....Ved siden av skolen har hun også hatt tid til å trene. Hun går aktivt på langrenn i Høybråten og Stovner IL.....– Jeg trener nesten hver dag. Det er jeg avhengig av. Jeg blir gal hvis jeg ikke får trent, sier hun." (http://www.groruddalen.no/elise-har-kun-6ere-paa-vitnemaalet.4936154-77747.html)

• Ina Parelius klarte 26 seksere i tillegg til å drive friidrett. "Hun har gått idrettslinja ved Mjølan videregående skole. Interesse og utøvelse innen friidrett ga valget. Underveis har det gitt nordnorske mesterskap på både 800- og 3000 meter." Etter videregående har hun utdanna seg til lege og driver fortsatt å løpe maraton. (http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article261061.ece)

Det som går igjen når man leser toppelevenes beskrivelser og forklaringer er at de stiller svært høye krav til seg selv. "4 er nederlag". Dette gjør at de presser seg, noen ganger kanskje for mye?, men de jobber hardt og tålmodig, noe som får en positiv selvforsterkende effekt. 

Mange av dem jeg møter har en annen læringshistorie som handler om lave eller negative egenforventninger, lite push hjemmefra, de velger å bli "slackere". De tar kanskje noen sporadiske skippertak, og har teknikker som i beste fall gir middels resultat. Men en del av dem har gitt opp flere år før de kommer til videregående skole. Når de får en datamaskin tilkoblet Internett brukes den kanskje for å holde ut på en skolearena hvor de har tapt og taper daglig, hvor lærerne direkte og indirekte viser at disse elevene ikke akkurat  er deres yndlinger fordi elevene selv signaliserer at  skole er "noe drid". Det er lett å få gullunger, ikke sant?

Kan man snu dette? Kan man snu den negative spiralen? Helt opplagt. Det er fascinerende med sommerskoleforsøkene man har kjørt i Rogaland og sikkert andre fylker, der man tilbyr elever med stryk i f.eks. matematikk "sommerkurs" og ny eksamen. Det funker. Men hvorfor funker det ikke i det daglige? 

Oppstart

Her ser dere påbyggselevene mine, dvs. ryggene på noen av dem. De har  leseøkt, og jeg har da bedt dem snu pultene i en slags vifteform mot vegg og vindu. Når vi har 10 timer sammen, må vi av og til legge inn reine leseøkter. De satt rolig og leste, og jeg tror pultplassering er med på å lette for konsentrasjonen.
Det har vært veldig hektisk med min debut som spansklærer og dessuten har jeg hatt Kultur og kommunikasjon 1. Akkurat nå jobber jeg med å planlegge et antropologisk feltarbeid som jeg håper elevene kan oppleve som spennende. Så går jeg på kurs på UIS for å utdannes til veileder av nye lærere, og det skjer noe på andre fronter også.
Alf Ingve Berntsen, en idrettslærer som lenge har hatt en spesiell interesse for motivasjon og studieteknikk, kjører et opplegg sammen med meg i Vg1 og Vg2-klassene. Det handler om å kommunisere og bidra til innsikt i hvordan heve egne prestasjoner, og vi har et "5-trinnsprogram"  som vi akkurat har rukket å dra i gang. Det handler om hvordan fokusere, om tidsbruk, egen planlegging osv., og noe av mitt bidrag her er å koble dette til digitale verktøy. Våre elever har en skoledag fra 8 til 15, og mange av dem bruker ganske mye tid på reise til og fra skolen. Jeg er kanskje mest opptatt av tiden som allerede er båndlagt i form av timene på skolen og den nødvendige reisen. Hvor mange timer bør styres av læreren? Og hvordan kan eleven utnytte denne tida effektivt og produktivt?