Lengre tekster? Om differensiering og fordypning

Læreplanen i norsk er omfattende og spenner over mye forskjellig. Det har gitt lærebokforfatterne er vanskelig oppgave. Ikke minst når man opererer i et papirformat der mulighetene for differensiering og oppdatering er ganske vanskelig. Tekstene må være forholdsvis korte, og en må tenke veldig bredt.
Min skole kjøpte inn Spenn i forbindelse med Kunnskapsløftet, og de vil nok sikkert holde 3-4-5 år til før man vil tenke nye innkjøp, og da vil formatene og tilbudene kanskje være noe annerledes enn det de er i dag. Kanskje elevene vil sitte med lesebrett a la iPad før vi vet ordet av det?
Nå har jeg jobbet med alternativer til den trykte boka i mange år  delvis som erstatning og delvis som supplement til den trykte boka, men ikke minst  for å differensiere. F.eks. i forbindelse med fordypningsemnet på Vg3 trenger elevene sekundærlitteratur som går dypere inn i enkeltemner enn det er mulig å for en lærebok å gjøre, f.eks. hvis elevene ønsker å jobbe med adaptasjon, tegneserier, krimlitteratur, barnelitteratur, sosiale medier, kroppsspråk osv. osv. Og selv om mine elever ikke går på studieretninga for medier og kommunikasjon, er det likevel mange som ønsker å jobbe med film og fjernsyn i den grad læreplanen åpner for det, og det gjør den. 
Skolebiblioteket har da kjøpt inn relevant faglitteratur i den grad en er klar over gode og aktuelle bøker. Men et problem der er at vi gjerne har 200 elever som jobber med fordypningsemne omtrent på samme tida, og det vil da være for stor etterspørsel etter enkelte titler enn det er mulig å dekke. Selv har jeg kjøpt en skanner, en Canoscan Lide 700F som kosta vel tusenlappen. Når jeg skanner sider fra en bok, lagrer jeg som PDF, og programmet som følger med skanneren gjør da at sidene lagres som én fil. Filen legger jeg ut på læringsplattformen slik at den blir tilgjengelig for de elevene som trenger den. En kan ikke skanne inn hele bøker, en kan skanne inn inntil 15% i  flg. Kopinor. Men det å gi tilgang til kanskje 15-20 sider av en fagbok er ofte nok. Ofte er det noen sider eller kapitler som er spesielt relevante.
Jeg kan selvsagt ikke legge filene åpent ut, jeg må legge dem på læringsplattformen. Som fagbokforfatter ville jeg heller ikke likt at noen skannet hele boka mi, og la den åpent ut.
Uansett synes jeg dette er en økologisk og arbeidsbesparende måte å distribuere lærestoff på der alternativet antakelig hadde vært å stå ved kopimaskinen. Så er det slik, etter at vi fikk bokskap, sluttet mange elever å ta med seg bøkene hjem. Det å ha tekstene tilgjengelig er praktisk for elevene på mange måter, og for meg øker det sjansen for at de leser det jeg ber dem om å lese når teksten er noen tastetrykk vekke.
Utfordringen er likevel hele tida å finne fagstoff, kortere eller lengre tekster som kommuniserer med målgruppa. Vi trenger mer faglitteratur for ungdom! Når det er sagt, kan jeg jo nevne at jeg har søkt om prosjektmidler for nettopp å bidra til et bedre fagboktilbud. Hvis søknaden innvilges, vil jeg selvsagt komme mer inn på det her.