FNAC i Barcelona

FNAC har fantastiske butikker i både Madrid og Barcelona. Se på bildet nedenfor hvordan kundene får lov å teste ut, smake og kose seg med bøker de bare kanskje har tenkt å kjøpe. Jeg la vel igjen drøye 1500 kroner i kafe, bok- og dataavdeling. Blant annet fikk jeg med meg et tastatur til iPaden.
Jeg har forøvrig handla mer bøker til iPaden enn jeg ha brukt i min lokale bokhandel de siste par åra. Orre Libris på Bryne skal forøvrig legge ned. Den ligger 500 meter feil i forhold til det som nå er Brynes hjerte, storsenteret M44. Gjør det noe? Dessverre så synes jeg ikke det. Jeg har de siste åra vært svært god kunde hos Amazon, Haugenbok i Volda og biblioteket på Bryne. Dessverre for den lokale bokhandelen synes jeg at jeg der finner det jeg trenger. I forbindelse med at jeg skriver eksamensoppgave i spansk, konstaterte jeg at Amazon hadde flere aktuelle titler som jeg kunne laste ned på iPaden. Så tilgjengelig, så raskt, og så forholdsvis rimelig.

iPad ja, jeg har lenge fulgt med Wesley Fryer som er en en entusiast både når det gjelder digital historiefortelling og når det gjelder alt som skjer på mac-fronten, og han er selvsagt blant pionerene når det gjelder å utforske iPad som pedagogisk verktøy. Av nordmenn som det er verdt å merke seg, er Morten Oddvik (twitter: @mortenoddvik) og med blogg http://mortempo.net/. Jeg leste med stor interesse hans innlegg om erfaringer med iPad. Innlegget fikk meg forøvrig til sporenstreks å kjøpe et par av applikasjonene, blant annet tekstverktøyet Office HD til tross for at jeg bare for noen dager siden hadde kjøpt Pages. Office HD vil nemlig kunne synke mot Google Dokumenter så vidt jeg forstår. Det går forøvrig forbløffende godt å skrive rett på skjerm. Når skjermen ligger i landskapsmodus, kan jeg skrive tilnærmet touch. Ellers har jeg nå begynt å kikke på en annen tjeneste som delvis kanskje vil kunne erstatte Dropbox, nemlig Microsofts Skydrive. Tjenesten gir meg nettbasert versjon av blant annet det smarte noterings- og organiseringsverktøyet OneNote, noe jeg som Macbruker ellers ikke vil ha tilgang til. Såvidt jeg forstår må man logge seg på tjenesten med en maskin som har Office 2010 eller som jeg med Office 2011 (for Mac) for at det nettbaserte OneNote blir "aktivt". Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er en kunnskapsrik OneNotebruker, men inntrykket er at den nettbaserte versjonen er ganske begrenset.
Mye nytt om dagen.
Jeg går forøvrig inn i en travel måned med eksamensskriving og vil heldigvis om en drøy måned ha avsluttet et spanskprosjekt som har strukket seg over snart 2,5 år. Men først må det skrives en oppgave (kan heldigvis skrive om Bolivia) og så skal det snakkes spansk i Bergen 30. november der jeg skal foredra et eller annet, men så er jeg også ferdig etter det.
(Fotoet nedenfor er fra The Metropolitan Museum i New York, og jeg har valgt å kalle bildet for kvinnen med iPad)

En folkefiende - tips til jobbing med teaterstykke/film

1. Les handlingsresyme 1/ og handlingsresyme B over det opprinnelige teaterstykket. (Hele stykket kan du forøvrig finne her.)
2. Er det noe forskjell mellom film fra 2004 og dramaet fra 1883? Hva kjenner du igjen? Hva oppfatter du som forskjellig.
3. Dansken Georg Brandes uttalte i 1872 at “Det, at en Litteratur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat.” Med utgangspunkt i dette Brandes-sitatet vil det være riktig å si at både film og Ibsen-stykke går inn i den realistiske tradisjonen. Hvilke problemer setter Ibsen søkelyset på i dette stykket?
4. Filmen er det vi kaller for en adaptasjon. Hva tror du ligger til grunn for de valgene filmregissør/manusforfatter og produsent har gjort når de har “omformet” Ibsens tekst til film?
5. Vi sier gjerne at denne type forteller har en “motor”, og at konflikten(e) er motoren som driver handlingen framover. Hvilke konflikter finner du i filmen?
6. Filmen er på 90 minutter. I filmer med denne lengden har vi gjerne to vendepunkt, ett etter ca 30 minutter, og ett etter ca 60 minutter. Hva er et vendepunkt? Hva oppfatter du som vendepunktet/vendepunktene i filmen?
7. Hvilken likhet ser du mellom filmen Haisommer 1 og Ibsens En folkefiende?
8. Hva er det som gjør at Tomas Stockman blir en “folkefiende”?
9. Forgiftning og forurensing kan i stykket oppfattes i overført betydning, på hvilken måte?
10. I Ibsens tekst står det: “Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene.” Hvordan oppfatter du det sitatet? Hvordan stemmer det med filmen?
11. Kommenter følgende Ibsen-sitat: “Flertallet har aldrig retten på sin side. Aldrig, siger jeg! Det er en af disse samfundsløgne, som en fri, tænkende mand må gøre oprør imod. Hvem er det, som udgør flertallet af beboerne i et land? Er det de kloge folk, eller er det de dumme? Jeg tænker, vi får være enige om, at dumme mennesker er tilstede i en ganske forskrækkelig overvældende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan da vel, for fanden, aldrig i evighed være ret, at de dumme skal herske over de kloge!”
12. På slutten av filmen sier Tomas Stockman: “Jeg klarer ikke å være alene”. Hvordan oppfatter du filmens slutt?

Tips til grammatikkundervisningen

Fikk disse gode tipsene fra en kollega på Eikeli v.g. skole, er usikker på om han ønsker å bli navngitt:
"Til mine norsklærervenner!

Hvordan lære ungdom grammatikk: Et adjektiv er alle ord du kan sette "drit" foran: Dritfin. Dritstygg. Dritbra. Et substantiv er et ord du kan sette "jævel" bak: Kattjævel. Lærerjævel. Et verb er et ord du kan sette "inn i helvete" bak: Klø inn i helvete. Kjefte inn i helvete..."

Andre gode måter å lære bort grammatikk på?

E-avisa til Aftenposten og om lesetrening

Denne type tjenester fra Aftenposten synes jeg er interessante, og absolutt slik at jeg kunne tenke meg å betale for dem. Forutsetningen er at avisene kan leses på iPaden min, videre at teksten er søkbar og redigerbar slik at jeg kan gjenbruke den f.eks. i forbindelse med undervisningsopplegg osv. Jeg antar imidlertid at sidene er skannet inn som bilder, ikke som tekst.
Det handler altså om langt forbedrede muligheter for å bruke såkalte autentiske tekster, og det gjelder jo selvsagt ikke bare norsk, men også fremmedspråk. Som Glenn Ole Hellekjær sier i Bedre skole (3/2010, s. 73), "Hadde man tatt læreboka fra læreren, hadde vi hatt en langt artigere skole". Jeg har også lyst til å ta med det siste i artikkelen som hovedsaklig handler om at elever kan mindre engelsk enn man tror. Han kommer med gode råd som jeg mener handler om all lesning:

"Mengdelesning:

• Plukke ut tekster som er litt over elevens nivå
• Pluykke ut tekster som interesserer elever, som f.eks. har et sterkt plot
• Gjøre lesning til et fast innslag i undervisningen

Det er mulig å lese mye uten at du av den grunn utvikler en god leseteknikk. Derfor må elevene også lære eksplisitt om lesestragier. Det er de samme stragiene som du bruker når du leser på norsk."

På en vegg i gruvebyen Potosí

DelRett

Jeg kom over DelRett, men stusser over noe at det første jeg sjekket. De hevder at det ikke er lov å vise spillefilm i et klasserom. Jeg mente et klasserom var definert som en "privat forsamling". (Skal sjekke opp dette mer).
Som jeg meldte i forrige post, er jeg i Bolivia, og siden jeg her kommer inn på vern av rettigheter, lovverk osv. kan det passe å vise bildet fra markedet på El Alto. 5 DVD-plater koster her på markedet 9 kroner, det er hakket rimeligere enn vanlig gatepris i La Paz.