Jeg tror det kan passe med en liten julepause fra bloggingen. Jeg ønsker
kjente og ukjente lesere en riktig god jul!
torsdag, desember 18, 2008
mandag, desember 15, 2008
Oppsummering høsten 2008
1. Kursing av elever. Vi begynte kursing av Vg1 og Vg2-elever i fjor. De fikk et kurs på 90 minutter i digitale verktøy og kildevurdering. Men det er igrunn først nå jeg ser at bruken av f.eks. Scrapbook har begynt å ta av. Jeg anbefaler at skolene sikrer alle elever et minimum av innføring gjennom organisert kursing. Jeg tror ikke på mange timers kursing, jeg tror på at man hjelper elevene til å etablere mentale modeller for hvordan arbeide supplert med skjermvideoer. Så vil elevene lærere hverandre (peer learning)
2. E-undervisning, jeg har tidligere pekt på hvor lett det er å lage miniforlesninger gjennom Camtasia og Screenflow, miniforelesninger som kan lastes ned på mp3-spiller, fortrinnsvis med videofunksjon. Her har jeg bare delvis kommet igang, men ambisjonen burde være, ikke bare for mine elever, men for våre, at de kan supplere/erstatte den tradisjonelle klasseromsforelesninga med forelesninger som de kan høre/se - når de vil. Det vil overraske meg om ikke NDLA eller andre snart vil tilby et slikt format. Slideshare eller powerpointer lagt ut i læringsplattformen er ikke godt nok, det er som å få en avis hvor det kun står overskrifter.
3. Blogging. Norskkarakteren skal settes på grunnlag av et bredt utvalg tekster, ikke bare de eksamenslignende stilene, og det er ingen tvil om at bloggen egner seg godt for å samle/vise fram et mangfold av sammensatte tekster. Jeg skal snart igang (dvs - jeg regner med at jeg gjør det i romjula eller på nyåret) med evaluering av bloggene (56 blogger). Mange av elevene (jeg har kun idrett Vg3 + 3. påbygg) har ikke vært spesielt entusiastiske, men det hjelper mye når bloggen blir et repositorium med et mangfold av digitale uttrykk (Dipity, Youtube, GoAnimate, digitale bilder som elevene har tatt selv, arbeidsoppgaver, refleksjonsnotat osv.)
4. Personlig lærende nettverk (PLN) - gjennom Twitter og ca 150-200 blogger/nettsider (gudskjelov skriver ikke alle hver dag) erfarer jeg en kontinuerlig utveksling av ideer og diskusjoner, og selv om ikke alt er like dyptpløyende og fantastisk er dette læringsnettverket fundert på en grunnleggende tro på at jeg kan lære av andre og at jeg også kan bidra. 3. februar vil noen av oss møtes på Gardermoen for en "antikonferanse" for å dele erfaringer og tenke sammen om hvordan vi kan ta nye og dristige skritt.
Jeg har jobbet som norsklærer siden 1986, men opplever at jeg lærer noe nytt hver dag. Av og til litt slitsomt med denne faustiske streben etter konstant videreutvikling.
5. Litt om strukturen på norskfaget Vg3. Jeg har jobbet ganske grundig med norskfaget de to siste årene, blant annet fordi jeg har laget et komplett fjernundervisningsopplegg for NKS. Realiteten er tror jeg, at faget fortsatt oppfattes som et litteraturfag der man bruker mesteparten av tida på å forsøke å forstå tekster som er skrevet for ve-eldig lenge siden. Mange vil finne støtte for en slik praksis i de tradisjonelle lærebøkene.
Jeg opplever at læreplanene er svært ambisiøse. Og - for å ta litteraturen. Fra å ha tradisjonelle kronologiske framstillinger, snakker man nå om "historien om Norge", det moderne gjennombruddet, modernitet, det moderne prosjektet og modernisme. Dette er veldig interessante perspektiver, men lærebokforfatterne har her hatt en betydelig utfordring i å lage en god struktur. Jeg har en følelse av at denne utfordringen har vært for stor.
6. Av litt mer privat karakter, spansk. Jeg falt hen til gamle synder, etter å ha tatt en pause etter 10 år som fjernundervisningsstudent ved tre undervisningsinstitusjoner (Høgskolen Stord/Haugesund - mellomfag i pedagogisk informasjonsbehandling, Høgskolen i Sør-Trøndelag - diverse IT-fag og Universitetet i Bergen, hovedfag i pedagogikk), og nå har jeg havna på galeien igjen. Jeg tok forkurset i spansk i høst (anbefaler opplegget til Universitetet i Bergen, men man skal ikke undervurdere hvor arbeidskrevende det er), og går igang med nye 15 studiepoeng etter jul, latinamerikansk historie (på spansk selvfølgelig). Flott å ha noe å bruke den mentale energien på selv om 4 ukers hjemmeeksamen i mai, blir noe overkill ved siden av full jobb, konfirmasjon, NKUL osv. Men jeg har blitt enig med min like travle kone at etter jul, skal vi hyre vaskehjelp. Noe går vel aktiviteten utover.
(Bildet fant jeg på bloggen til Torger Åge)
lørdag, desember 13, 2008
onsdag, desember 10, 2008
Overvåkning del 2
Som jeg alt har vært inne på for et par uker siden, skal Rogaland fylkeskommune igang med et prosjekt som går ut på å installere en klient (Netop School) i elevmaskinene som skal gjøre det mulig for læreren å
a. se elevenes skjermbilder
b. ta over elevenes skjermbilder (alle ser f.eks. lærerskjermbildet)
c. kontrolle nettsidene de skal få gå inn på
d. stenge Internett-tilgangen
e. kommunisere med enkeltelever osv.
f. disable muligheten for å bruke minnepinner osv.
Netop School springer ut av programvare som ble ble brukt for å fjernadministrere maskiner i store og små nettverk der pc-tekniker slapp å fysisk løpe rundt til alle maskinene.
I utgangspunktet må systemet basere seg på at eleven gir sin tillatelse til at slik programvare skal installeres ettersom våre elever eier maskinene sine selv, men det er lett å gjøre frivillighet illusorisk ved f.eks. å kreve at elevene skal installere dette hvis de skal få tilgang til skolens nettverk eller hvis de ønsker å bruke pc på prøver.
Tankegangen antar jeg må være at læringsutbyttet til eleven vil være omvendt proporsjonalt med mulighet for å lese VG på nett, sjekke mail, sende meldinger på msn, oppdatere facebooken. Altså - skru av mobiltelefonen og annet elektronisk utstyr, fest setebeltene og så vil læringen ta av - nesten av seg selv. Læreren kan fortsette med talk and chalk (vi har fått forkynt for alt folket at lærerne foreleser alt for lite - i hvert fall i matematikkfaget) i trygg forvisning om at alt som kan disables er disablet, lektor Tørdal behøver ikke lenger å pønske på gode motiverende poeng - Internett er lagt dødt - ved hjelp av Netop School eller tilsvarende spyware.
Norsk skole er basert på tillit. Faktisk er det slik at jeg som lærer i vgs. styrer nesten 2/3 av arbeidsåret mitt selv. Jeg er kun 1/3 i klasserommet. Resten av tida bruker jeg til for-/etterarbeid og litt møter. Siden teknologien gjør det mulig, kunne jo her arbeidsgiver installere en liten klient på min maskin også - for å se hva jeg bedrev. Men den gjør ikke det selv om teknologien gjør det mulig.
Med dagens prøve- og eksamensordninger, kan det også være fristende og forståelig å bruke teknologi for å forsøke å lage mest mulig like forhold for elevene selv om jeg tror fusk vil være er relativt konstant størrelse, det er bare metodene som endrer seg.
Nå er jeg likevel ikke totalt avvisende, det kan være elevgrupper med så liten grad av indre kontroll at det hadde vært fristende i perioder å få litt hjelp av storebror ser deg. Samtidig - disse elevene som vi kanskje i størst grad finner på yrkesfaglige studieretninger, som kanskje har opplevd skolen som et traurig sted fullt av nederlag, studieretninger der kanskje en tredjedel ikke fullfører, er det de som vi primært skal utsette for en overvåknings- og kontrollpedagogikk? Vil det være bra i forhold til frafallsproblematikken?
Jeg mener det er et paradoks hvis homo zappiens og generasjon Y abdiserer og sier - vi klarer ikke dette - dere må kontrollere og passe på oss. Er nettavhengigheten så stor at det å ha nettfrie perioder vil oppleves som et gode? Kanskje, kanskje. Av og til kan det kjennes godt å logge helt av.
Jeg tror likevel en må kjøre forsøk i ulike retninger, det handler om å utvikle ethos, gode læringsmiljø, varierte opplegg, varierte måter å evaluere på. Når jeg av og til lager gode motiverende opplegg, har elevene det travelt, de glemmer å spørre om pause, de involveres. De jobber godt uten trusselen om overvåkning.
Se forøvrig hva Jeanette Tranberg og June Breivik skriver om det samme.
Illustrasjonen (som jeg fant på bloggen til Jon Hoem) viser en elev som er blitt ferska i å bruke OpenOffice. Bildet er forøvrig hentet fra Netop Schools hjemmeside
a. se elevenes skjermbilder
b. ta over elevenes skjermbilder (alle ser f.eks. lærerskjermbildet)
c. kontrolle nettsidene de skal få gå inn på
d. stenge Internett-tilgangen
e. kommunisere med enkeltelever osv.
f. disable muligheten for å bruke minnepinner osv.
Netop School springer ut av programvare som ble ble brukt for å fjernadministrere maskiner i store og små nettverk der pc-tekniker slapp å fysisk løpe rundt til alle maskinene.
I utgangspunktet må systemet basere seg på at eleven gir sin tillatelse til at slik programvare skal installeres ettersom våre elever eier maskinene sine selv, men det er lett å gjøre frivillighet illusorisk ved f.eks. å kreve at elevene skal installere dette hvis de skal få tilgang til skolens nettverk eller hvis de ønsker å bruke pc på prøver.
Tankegangen antar jeg må være at læringsutbyttet til eleven vil være omvendt proporsjonalt med mulighet for å lese VG på nett, sjekke mail, sende meldinger på msn, oppdatere facebooken. Altså - skru av mobiltelefonen og annet elektronisk utstyr, fest setebeltene og så vil læringen ta av - nesten av seg selv. Læreren kan fortsette med talk and chalk (vi har fått forkynt for alt folket at lærerne foreleser alt for lite - i hvert fall i matematikkfaget) i trygg forvisning om at alt som kan disables er disablet, lektor Tørdal behøver ikke lenger å pønske på gode motiverende poeng - Internett er lagt dødt - ved hjelp av Netop School eller tilsvarende spyware.
Norsk skole er basert på tillit. Faktisk er det slik at jeg som lærer i vgs. styrer nesten 2/3 av arbeidsåret mitt selv. Jeg er kun 1/3 i klasserommet. Resten av tida bruker jeg til for-/etterarbeid og litt møter. Siden teknologien gjør det mulig, kunne jo her arbeidsgiver installere en liten klient på min maskin også - for å se hva jeg bedrev. Men den gjør ikke det selv om teknologien gjør det mulig.
Med dagens prøve- og eksamensordninger, kan det også være fristende og forståelig å bruke teknologi for å forsøke å lage mest mulig like forhold for elevene selv om jeg tror fusk vil være er relativt konstant størrelse, det er bare metodene som endrer seg.
Nå er jeg likevel ikke totalt avvisende, det kan være elevgrupper med så liten grad av indre kontroll at det hadde vært fristende i perioder å få litt hjelp av storebror ser deg. Samtidig - disse elevene som vi kanskje i størst grad finner på yrkesfaglige studieretninger, som kanskje har opplevd skolen som et traurig sted fullt av nederlag, studieretninger der kanskje en tredjedel ikke fullfører, er det de som vi primært skal utsette for en overvåknings- og kontrollpedagogikk? Vil det være bra i forhold til frafallsproblematikken?
Jeg mener det er et paradoks hvis homo zappiens og generasjon Y abdiserer og sier - vi klarer ikke dette - dere må kontrollere og passe på oss. Er nettavhengigheten så stor at det å ha nettfrie perioder vil oppleves som et gode? Kanskje, kanskje. Av og til kan det kjennes godt å logge helt av.
Jeg tror likevel en må kjøre forsøk i ulike retninger, det handler om å utvikle ethos, gode læringsmiljø, varierte opplegg, varierte måter å evaluere på. Når jeg av og til lager gode motiverende opplegg, har elevene det travelt, de glemmer å spørre om pause, de involveres. De jobber godt uten trusselen om overvåkning.
Se forøvrig hva Jeanette Tranberg og June Breivik skriver om det samme.
Illustrasjonen (som jeg fant på bloggen til Jon Hoem) viser en elev som er blitt ferska i å bruke OpenOffice. Bildet er forøvrig hentet fra Netop Schools hjemmeside
mandag, desember 08, 2008
Jobbing med bilder
Elevene mine i påbygg jobber akkurat nå med billedanalyse, litt fordi de neste mandag får stiloppgaver der de kan velge nettopp billedanalyse. Her er jeg ikke på hjemmebane, og det er også påfallende hvor lite lærebøkene har om visuell kommunikasjon. Jeg har googlet litt, og noen av ressursene jeg har funnet, er tagget og lagret i Delicious. Så har jeg begynt på et google-dokument, hvis du vil være med og forbedre dokumentet, send meg en mail (leif. harboe@gmail.com).
Elevene skal sette seg inn i litt teori, for så å kommentere ulike typer bilder:
Ellers er det slik med analyseaktiviteter at det lett blir en skematisk øvelse. Jeg håper vi skal få til refleksjon rundt hvordan vi bruker bilder, hvordan vi omgis av bilder, og gjerne - refleksjon rundt billedbruk i Facebook.
... Siden jeg er inn på billedbruk, kan det jo være fristende å lime inn resultatet av helgens forsøk med Photomatix/HDR:
Elevene skal sette seg inn i litt teori, for så å kommentere ulike typer bilder:
- Bilde 1 ("postkort" )
- Bilde 2 ("postkort" )
- Bilde 3 (propagandaplakat )
- Bilde 4 (gjeter, sjanger?)
- Bilde 5 (mann uten ben, snapshot )
- Bilde 6 (sportsbilde, VG)
- Bilde 7 (nasjonalromantikk )
- Bilde 8 (situasjonsbilde )
- Bilde 9 (naturalisme, Krogh)
- Bilde 10 (situasjonsbilde, Flickr)
Ellers er det slik med analyseaktiviteter at det lett blir en skematisk øvelse. Jeg håper vi skal få til refleksjon rundt hvordan vi bruker bilder, hvordan vi omgis av bilder, og gjerne - refleksjon rundt billedbruk i Facebook.
... Siden jeg er inn på billedbruk, kan det jo være fristende å lime inn resultatet av helgens forsøk med Photomatix/HDR:
tirsdag, desember 02, 2008
Ny vin i ny skinnsekker
- Gjennom nettverket mitt (blogger/twitter) får jeg stadig ideer og innspill, sist relativt vellykkede stunt var å bruke Dipity til å oppsummere og repetere det vi har jobba med i høst (se elevblogg) (fant forøvrig et annet tidslinjeverktøy: Ourstories som ser ut til å gjøre omtrent det samme uten at jeg har rukket å teste det. Nuvel, elevene lager en tidslinje der de putter inn ulike type objekter og så embedder dette på bloggen sin. Planen er at vi går tilbake til tidslinjen i mars/april for å oppsummere. Bloggen blir en mashup av ulike applikasjoner. Det siste som noen (husker ikke hvem som var først) begeistret har funnet, er Glogster.
Uansett - jeg og mange med meg har et historisk handlingsrom, en infrastruktur som fungerer (i alle fall på min skole), et fylke som satser, en læreplan som innbyr til ny praksis, og på egen skole - ny giv både i ledelse og hos kolleger. Alt ligger til rette for dristige skritt.
Til grunn ligger selvsagt læreplaner ++ men en kan f.eks. gjerne trekke inn Tony Wagners "overlevelsesferdigheter", hvordan kan norskfaget fremme:
- kritisk tenkning og problemløsning
- kommuniksjonsferdigheter
- fantasi og nysgjerrighet
- finne og analysere informasjon
- initiativ og entrepenørskap
- fleksibilitet
- læring gjennom nettverk
Evalueringen slår fast at skole-Norge ikke klarer å utnytte IT på en god måte, på tross av store investeringer i utstyr.
- IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey.
Dette er et realistisk bilde av IKT-bruken i skolen, og det jeg etterlyser er en mer helhetlig tenkning rundt norskfaget. Det er ikke nok å krydre litt med morsomme applikasjoner. Jeg tror jeg begynner å få noen ideer om hvordan faget bør se ut, med andre ord ny vin i nye skinnsekker, det er jeg ikke alene om. Noen av dere vil få en invitasjon til en samling på Gardermoen antakelig i slutten av januar/beg. av februar til en samling der vi oppsummer erfaringer og tenker det nye norskfaget. Litt inspirasjon fra denne Youtubevideoen?
(Bildet er fra Malaga sist høst - eia var jeg der, i dette lokalet hadde de ny og gammal vin i gamle og nye tønner + masse tapasgreier)
mandag, desember 01, 2008
En av mine første Internett-kontakter, Gerhard Reinders
Jeg rydda litt i hyllene mine på jobben her om dagen, så mange ringpermer jeg egentlig bare kan hive. Jeg kom over utskrifter fra noen av de første Internettprosjektene jeg kjørte. Det var i tyskfaget i 1994, og jeg hadde fått kontakt med en ivrig katolsk prest med digitalt grensesnitt, Gerhard Reinders, en tysk internett-pioner bosatt i Ruhrområdet. Han hadde tydeligvis tid til det meste, elevene mine skrev mailer til han (som gikk gjennom min epostkonto; leif.harboe@euronetis.no), og han svarte tålmodig hver og en elev. Så fikk de oppleve at tysk var et levende språk, snakket av levende mennesker. Foruten å ta seg tid til å skrive til norske elever engasjerte han seg for sigøynere, for dem som på en eller annen måte hadde falt utenfor den tyske samfunnet og for menigheten sin. Da jeg googlet ham med tanke på å gjenoppfriske kontakten, fant jeg ut at han hadde dødd i 2007, omtrent for ett år siden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)