Som jeg alt har vært inne på for
et par uker siden, skal Rogaland fylkeskommune igang med et prosjekt som går ut på å installere en klient (Netop School) i elevmaskinene som skal gjøre det mulig for læreren å
a. se elevenes skjermbilder
b. ta over elevenes skjermbilder (alle ser f.eks. lærerskjermbildet)
c. kontrolle nettsidene de skal få gå inn på
d. stenge Internett-tilgangen
e. kommunisere med enkeltelever osv.
f. disable muligheten for å bruke minnepinner osv.
Netop School springer ut av programvare som ble ble brukt for å fjernadministrere maskiner i store og små nettverk der pc-tekniker slapp å fysisk løpe rundt til alle maskinene.
I utgangspunktet må systemet basere seg på at eleven gir sin tillatelse til at slik programvare skal installeres ettersom våre elever eier maskinene sine selv, men det er lett å gjøre frivillighet illusorisk ved f.eks. å kreve at elevene skal installere dette hvis de skal få tilgang til skolens nettverk eller hvis de ønsker å bruke pc på prøver.
Tankegangen antar jeg må være at læringsutbyttet til eleven vil være omvendt proporsjonalt med mulighet for å lese VG på nett, sjekke mail, sende meldinger på msn, oppdatere facebooken. Altså - skru av mobiltelefonen og annet elektronisk utstyr, fest setebeltene og så vil læringen ta av - nesten av seg selv. Læreren kan fortsette med talk and chalk (vi har fått forkynt for alt folket at lærerne foreleser alt for lite - i hvert fall i matematikkfaget) i trygg forvisning om at alt som kan disables er disablet, lektor Tørdal behøver ikke lenger å pønske på gode motiverende poeng - Internett er lagt dødt - ved hjelp av Netop School eller tilsvarende spyware.
Norsk skole er basert på tillit. Faktisk er det slik at jeg som lærer i vgs. styrer nesten 2/3 av arbeidsåret mitt selv. Jeg er kun 1/3 i klasserommet. Resten av tida bruker jeg til for-/etterarbeid og litt møter. Siden teknologien gjør det mulig, kunne jo her arbeidsgiver installere en liten klient på min maskin også - for å se hva jeg bedrev. Men den gjør ikke det selv om teknologien gjør det mulig.
Med dagens prøve- og eksamensordninger, kan det også være fristende og forståelig å bruke teknologi for å forsøke å lage mest mulig like forhold for elevene selv om jeg tror fusk vil være er relativt konstant størrelse, det er bare metodene som endrer seg.
Nå er jeg likevel ikke totalt avvisende, det kan være elevgrupper med så liten grad av indre kontroll at det hadde vært fristende i perioder å få litt hjelp av storebror ser deg. Samtidig - disse elevene som vi kanskje i størst grad finner på yrkesfaglige studieretninger, som kanskje har opplevd skolen som et traurig sted fullt av nederlag, studieretninger der kanskje en tredjedel ikke fullfører, er det de som vi primært skal utsette for en overvåknings- og kontrollpedagogikk? Vil det være bra i forhold til frafallsproblematikken?
Jeg mener det er et paradoks hvis homo zappiens og generasjon Y abdiserer og sier - vi klarer ikke dette - dere må kontrollere og passe på oss. Er nettavhengigheten så stor at det å ha nettfrie perioder vil oppleves som et gode? Kanskje, kanskje. Av og til kan det kjennes godt å logge helt av.
Jeg tror likevel en må kjøre forsøk i ulike retninger, det handler om å utvikle ethos, gode læringsmiljø, varierte opplegg, varierte måter å evaluere på. Når jeg av og til lager gode motiverende opplegg, har elevene det travelt, de glemmer å spørre om pause, de involveres. De jobber godt uten trusselen om overvåkning.
Se forøvrig hva
Jeanette Tranberg og
June Breivik skriver om det samme.
Illustrasjonen (som jeg fant på bloggen til
Jon Hoem) viser en elev som er blitt ferska i å bruke OpenOffice. Bildet er forøvrig hentet fra Netop Schools hjemmeside