Lesing på prøve

Elevene i 1IDB er ivrige - de leser på naturfagprøven. Noen sitter i smågrupper og hører hverandre, andre sitter aleine og forsøker å konsentrere seg. Siste sjanse for å dytte noen kunnskapsbrokker inn i hodet. Jeg vet ikke så mye om naturfaget - kanskje elevene får terminkarakter ut i fra et par prøver + noen lab-rapporter? I alle fall er det nå det gjelder, og aktiviteten er målretta, de har i underkant av en time å lese på. Dette er et typisk bilde av aktiviteten i videregående skole, elevene har lært seg spillereglene, de vet "når det gjelder" og "når det ikke gjelder", det som slår meg når jeg overhører samtalene er at det er detaljkunnskap som drilles, det er formler og navn og betegnelser.
Siden det vanligvis "ikke gjelder", virker det ofte som om elevene ikke er "med" eller "innlogget", hvorfor følge med eller være aktiv når det er mange uker til prøven. Kunnskapene behøver ikke å komme på plass før rett før prøven, og når prøven er avviklet, forsvinner detaljkunnskapene igjen. Man trenger dem jo ikke lenger, med mindre man kommer opp i muntlig eksamen. Hjernen er et høyst skrøpelig lagringsmedium med mindre man har klisterhjerne som professorene som opptrer i kvitt eller dobbelt. Skole dreier seg i stor grad om å huske, gjerne ting som ikke henger sammen eller som man ser noen som helst vits med. Men å få et godt snitt skjønner de fleste vitsen med, i hvert fall de som ikke har gitt opp.

Det som likevel slår meg er at de opplever skolens innhold som fragmentarisk, svært mange opplever skolen som irrelevant og kjedelig. De er vant til å være aktører i sine liv, i skolen er de læringsobjekter.