Uten en tråd (og jobbing med filmklipp)

Jeg er stadig vekk imponert over den digitale bokhylla til Nasjonalbiblioteket. Idag hadde vi en liten økt med overskriften "Kunst som provoserer" der de leste Fredrik Ramm, Arnulf Øverland og Jens Bjørneboe. Jeg vet ikke hvor juicy de synes "Uten en tråd" var, men uansett er det jo eksempel på litteratur som har utfordret og flyttet på moralske grenser. Uten en tråd ligger selvfølgelig i fulltekst på Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle.
Det passa forøvrig bra å vise utdrag fra programmet om Sataniske vers som gikk på NRK for et par uker siden. Jeg anbefaler harddiskopptaker. Det gjør det enkelt å redigere ut kortere eller lengre film klipp som passer inn i norskfaget. På den annen side finner jeg i økende grad klipp fra NRK skole når jeg gjør søk på ulike norskfaglige emner, f.eks. dette intervjuet med Bjørneboe. Disse klippene er ikke tilrettelagt for nedlasting, de skal streames. Da må man jo håpe at visningen går greit, og at ikke filen "bufrer og bufrer" (det er derfor jeg som hovedregel ønsker å ha den type medieinnhold nedlastet på harddisken).
Jobbing med filmklipp
Jeg skal innrømme at det siste er noe arbeidskrevende, men det er likevel verdt det. Det er helt sikkert enklere måter å gjøre det på også!! Måten jeg bruker er ganske omstendelig.
a. jeg tar opp programmet på harddiskopptakeren (en harddiskopptaker koster rundt 2000 kroner)
b. jeg redigerer ut de klippene jeg ønsker å ta vare på (hvis det er nødvendig)
c. Jeg brenner det på en dvd (det ideelle hadde vært en harddiskopptaker der en enkelt kunne flytte filen over på en USB-pinne)
d. Jeg flytter filmsnutten over på Macen (her bruker jeg rett og slett Screenflow som gjør opptak av det jeg viser på skjermen). Jeg er usikker på om det er gode alternativ for Windows som ikke koster skjorta. Jeg ser det
e. Så legger jeg klippet eventuelt inn i en presentasjon (Keynote, Powerpoint eller tilsvarende)
Det gjør at undervisningen blir mer medierik, og ettersom jeg bare har norsk så kan jeg regne med å gjenbruke klippene noen ganger- noe som selvsagt forsvarer jobben med det.
f. Jeg kan skyte til at jeg ofte oppdager for seint gode og interessante program. Her har jeg noe hjelp av VGs tv-guide på iPhonen som er en meget nyttig applikasjon.
g. Siden jeg likevel skryter av harddiskopptakere, en nyttig funksjon til med min Samsung-opptaker, er at jeg kan sette på opptak av en film på f.eks. Tv3, en film jeg vet vil bli avbrutt av reklame ustanselig. Filmer forlenges gjerne en halvtime pga reklamen. Så kan jeg etter at filmen har vart en halvtime, begynne å se filmen fra begynnelsen (samtidig som den tar opp). Så kan jeg ganske enkelt spole over de tre til seks minutter lange reklamesekvensene. Jeg behøver altså ikke å vente til opptaket er ferdig! Genialt!

Daria og Propaganda.net har fått konkurranse, Studienett.no

I utgangspunktet har jeg ingenting imot denne type samlinger av tekster. Selv sitter jeg med oppgaver jeg skal skrive i forbindelse med spanskstudiet mitt. Jeg er selvfølgelig svært interessert i hva andre har skrevet og ikke minst i hvordan de har formulert seg på spansk, hvilke faguttrykk osv. de bruker. Jeg ønsker å se hvilke perspektiver de har, og det er jo slik det fungerer. Vi ser hva andre har tenkt, og så vil det i noen grad hjelpe oss videre med vår egen tekst. Dette gjelder elever som skriver stil, det gjelder dem som skriver på et doktorgradsarbeide, det gjelder dem som lager en lærebok. Utfordringen min er å formulere gode oppgaver som mine elever lærer noe av, videre å formulere oppgaver som gjør at jeg kan gi dem en karakter som avspeiler kompetansen deres. Det vil i dette tilfellet si at vi ikke alltid bør basere oss på opptrykk/gjenbruk av gamle stilsett.
Hos Studienet kan man kjøpe tekster, man kan eventuelt laste ned andres mot at man laster opp sine egne, et slags delogbruk-system kan man jo si.
Ulempen med dette nettstedet er at plagieringskontrollen antakelig ikke vil "ta" disse tekstene. Hva gjør vi da?

Blodsmak? Neida.

Det vil antakelig være å overdrive å si at jeg retter slik at jeg sitter med blodsmak i munnen, men det er ganske intenst. Jeg starter gjerne halv sju om morningen med en kopp kaffe og et par stiler før jeg hiver i meg frokost og drar på skolen, eller som idag - forsetter å jobbe litt hjemme før jeg kommer meg på jobb. Det er deilig å rette på to skjermer, en 27'' skjerm + en 19''. Det hører til sjeldenhetene at jeg drar inn sensurarbeid i feriene, men noen helger går selvfølgelig med. Av vårens 6 digitale bunker, er fire unnagjort, og både imorgen og overimorgen er det få timer og god anledning til å få mer rettearbeid unna. I motsetning til kolleger som må hente i barnehage, er ungdommene i huset vårt vant med at de må lage seg litt mat med mindre de gidder å vente til fem halvseks. Jeg synes derfor det er greit å sitte en time eller halvannen etter undervisningen (da er jeg nesten alene på skolen) for å rette eller forberede undervisning.
Denne gangen brukte vi eksamenssettet i hovedmål i fra ifjor - dvs. settet med Nemi-tegneserien. Jeg har også denne gangen laget en kommentar til de fleste av oppgavene som jeg gjenbruker for alt det er verdt. Det er litt trasig å se at de fleste av mine elever går i halv ellevetida når de kan sitte til ett. Det er også trasig å gi tre for ørtende gang til jenta som jobber og jobber, men som ikke riktig får det til å løsne.
I klasserommet er det stille akkurat nå. Elevene har plukket hver sin etterkrigsbok. Jeg skal igang med boka til Scott McCloud om tegneserier. Den anbefales. Den gir en grunnleggende forståelse for denne sjangren, og jeg har lagt opp til en ny runde med tegneserier for Vg3 - det kan jo dukke opp som eksamensoppgave i år og.

Hvorfor ikke videokonferanse?

I følge E24 har Statoil 1009 videokonferanserom (!!), likevel reiser Statoilansatte land- og strand rundt for å delta på møter. Er det egentlig nødvendig, eller reiser man av gammel vane?
Nå i perioden framover arrangeres diverse kurs for sensorer. Selv skulle jeg vel helst vært på Gardermoen sammen med et par hundre andre sidemålssensorer i begynnelsen av juni. Selvsagt med betydelige kostnader i form av transport, CO2-utslipp, diett, reisestress osv. Hvorfor settes ikke disse kursene opp som videokonferanser i det enkelte fylke? Er det viktig for kvaliteten at alle eller flest mulig samles på et konferansehotell på Gardermoen? Jeg tror ikke det.
(Jeg måtte ty til Sparebank1 sitt flickrbilde av videokonferanse)

Etherpadkloner

Mange har hatt glede av Etherpad som enkelt og effektivt samskrivingsverktøy de siste månedene. Google har kjøpt opp og lagt ned tjenesten (?!).
Jan Arve Overland har laget en fin oversikt over nettsteder som nå kjører tilsvarende tjenester. Dette er da folk som har satt tjenesten opp på egne servere. Det vil ikke overraske meg hvis noen av dem er noe ustabile. Jeg siterer fra Jan Arve som så vanlig er godt oppdatert om det som skjer:

http://ietherpad.com Has T&C and Privacy Policy

http://piratepad.net Piratpartiet, Sweden, In English (and Swedish)

http://piratenpad.de Piratenpartei, Germany, In German

http://pad.spline.de Germany

http://typewith.me Chris Pirillo, US, In English

http://www.edupad.ch In German

http://etherpad.netluchs.de In German, 30-day-data-retention-policy

http://meetingwords.com (US) Has T&C and Privacy Policy

http://netpad.com.br Brazil, In Portuguese

http://openetherpad.org Chris Ball

http://pad.ubuntu-uk.org UK, In English

For use by educators/learning

http://primarypad.com JohnMcLear Primary Technology, UK, In English, Has T&C and Privacy Policy

Du kan holde deg oppdatert på denne etherpadsiden.

Kommentar til stilsett gitt ved eksamen 2009 (reform 94)

Som en vil se så er en del gjentatt for hver oppgave - det er for å lette arbeidet når jeg limer inn de generelle kommentarene i elevens oppgave.
Vår 2009 (Reform 94)
Oppgave 1
Aller først, skal du ha betre enn to i sidemål/hovedmål, må du ha brukbar kontroll over grammatikk og rettskrivning. Når det gjeld nynorsken, finn du eit greit oversyn her:
http://sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/
Du må finna ut kva du kan og kva du ikkje kan, og jobba målretta med dette.
Ein forventar at elevar i vidaregåande skule, stort sett skriv rett. Det vil seia at ein t.d. veit når ein nyttar "og" og når ein nyttar "å". Her finn du hjelp angåande dette: http://www.korrekturavdelingen.no/K4OGellerAA.htm
Det same gjeld ufullstendige setningar, teiknsetjing, bruk av stor forbokstav, orddeling osv. Har du masse feil på dette, vert det lett 3 eller dårlegare sjølv om innhaldet i teksten er godt.
Har du tilgang på kjelder, vert det forventa at du nyttar denn tilgangen, vidare at du har eit godt og oversikteleg system for å visa i den løpande teksten korleis du har nytta desse kjeldene. Les meir om det her: http://norskboka.no/sprak/kildebruk.htm
Har du kun nytta læreboka, så skriv i det minste opp ho.
Ei fyldig kjeldeliste gir om ikkje anna eit inntrykk av at du har jobba med stoffet og sett deg inn i kva kloke folk har sagt og skrive om emnet du tek føre deg.
Ellers er norskfaget ikkje eigna for skippertak. Eg har skrive meir om dette her: http://leifh.blogspot.com/2010/03/hvordan-bli-bedre-i-norsk.html

Oppgåva med utgangspunkt i teksten til Jon Fosse er tredelt. Del ein (om hovudsynet) bør jo vera relativt kort. Du skal her visa at du har god tekstforståing. Du kan her nytta korte sitat, men det er ikkje nødvendig. Del to er sjølvsagt meir krevjande, og mange fell her for freistinga å skrive ein lang parafrase av teksten og ha ein forholdsvis kort analysedel. I analysedelen skal du visa at du har god kjennskap til relevant fagterminologi (fagomgrep). Mange vil ha eit analyseskjema foran seg når de skriv analyse. Det kan ein godt ha, men pass på at teksten ikkje vert for skjematisk (det vil seia ei oppramsing av masse verkemiddel). Sørg for å få god flyt, eg tykkjer ikkje ein bør nytta punktmerka lister ettersom det lett kan gje teksten eit usamanhengande preg.
For å få god karakter er det ikkje nødvendig å strø om seg med masse greske ord. Det er viktig at du skjøner orda du vel å nytta deg av, t.d. etos, logos og patos. Analysedelen skal ha ein objektiv stiltone, det er først i siste del (kommentardelen) at du bør koma med kva du tenker om det Jon Fosse skriv om. Ein kan sjølvsagt setja spørjeteikn ved Fosse si bruk av analogiar og hans parallellar. Så kan ein jo her peika på at det antakelig ikkje er tilfeldig at han snakkar om det norske språktreet med tanke når talen vart halde . Martin Grüner Larsen og Trygve Tronhuus Svensson kjem inn på det retoriske omgrepet kairos i samband med ein kronikk om Barack Obama. "Kairos er et sentralt begrep fra den klassiske retorikken. Det betyr «øyeblikk» eller «mulighet». Det er kvaliteten en tale har når den svarer til situasjonens utfordringer." Ein meir populær måte å seia det på er "rett ord i rett tid". Det er smart og passande å snakke om språktre og om grantreet i samband med at ein plantar eit nytt tuntre på Aasen-tunet. Måse- og grananalogien er jo noko ein vil hugsa.
Fosse skriv jo her om nynorsken si plass i samfunnet, og det går klart fram at han meiner at nynorsken representerer eit verdifullt mangfald. Sjølv om du måtte hata nynorsken, vil eg rå deg frå å koma med einsidige og altfor hissige angrep på nynorsk og eventuelt nynorsk som sidemål. Det gjer seg dårleg i ein artikkel. Bruk heller litt forsiktig ironi.

Oppgave 3


Aller først, skal du ha betre enn to i sidemål/hovedmål, må du ha brukbar kontroll over grammatikk og rettskrivning. Når det gjeld nynorsken, finn du eit greitt oversyn her:
http://sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/
Du må finna ut kva du kan og kva du ikkje kan, og jobba målretta med dette.
Ein forventar at elevar i vidaregåande skule, stort sett skriv rett. Det vil seia at ein t.d. veit når ein nyttar "og" og når ein nyttar "å". Her finn du hjelp angåande dette: http://www.korrekturavdelingen.no/K4OGellerAA.htm
Det same gjeld ufullstendige setningar, teiknsetjing, bruk av stor forbokstav, orddeling osv. Har du masse feil på dette, vert det lett 3 eller dårlegare sjølv om innhaldet i teksten er godt.
Har du tilgang på kjelder, vert det forventa at du nyttar denn tilgangen, vidare at du har eit godt og oversikteleg system for å visa i den løpande teksten korleis du har nytta desse kjeldene. Les meir om det her: http://norskboka.no/sprak/kildebruk.htm
Har du kun nytta læreboka, så skriv i det minste opp ho.
Ei fyldig kjeldeliste gir om ikkje anna eit inntrykk av at du har jobba med stoffet og sett deg inn i kva kloke folk har sagt og skrive om emnet du tek føre deg.
Ellers er norskfaget ikkje eigna for skippertak. Eg har skrive meir om dette her: http://leifh.blogspot.com/2010/03/hvordan-bli-bedre-i-norsk.html

Oppgaveordlyden: Slang, banneord, skjellsord og tabuord har alltid vore til stades i språket. Kva funksjonar kan desse uttrykksmåtane ha? Drøft om slik ordbruk representerer eit språkleg mangfald eller er ei forringing av norsk språk.

Oppgåva er todelt a. "Kva funksjonar...." Den andre delen er ei drøfting av denne typen ordbruk.
Dei fleste vil antakeleg ikkje ha tilgang på relevant stoff om emnet viss ein ikkje tilfeldigvis har lagra noko om emnet. Antakelig har ikkje læreboka noko særleg om det heller. Så her må ein nytta det sunn fornuft. Kan hende kan det vera ein ide å laga eit tankekart for å få gang på ideane. Merk at det i del av er tale om ulike typar språk, og at det ikkje nødvendigvis er avgrensa til munnleg tale. Her bør ein sørgja for å svara breiast mogleg. Slang er t.d. ikkje det same som banneord sjølv om banneord kan vera slang. Går ein så inn på bannskap og bruk av tabuord bør ein peika på at kultur, alder, religion osv. gjer at desse orda vert brukt og oppfatta ganske ulikt frå person til person. Dette gjer at ein i drøftingsdelen må vera nyansert og open for ulike synspunkt og ståstader når det gjelder ordval og generell språkbruk. I første del ville eg gått inn på personleg språkbruk og identitetsskaping. Eg hadde sett på korleis språk vert nytta for å inkludera og ekskludera, og eg hadde peika på korleis ein person endrar "språkdrakt" i ulike kommunikasjonssituasjonar.
I drøftingsdelen kunne ein gjerne brukt kulturforståing og nemnt ulike konfliktar som handlar om korleis verdiar, moralsk og religiøst, fundamentalt er forskjellige, men at det og kan handla om dårleg på kommunikasjon. Kva som er tabu, endrar seg jo slik at tabuorda og endrar seg. Det er vanskeleg her å snakka om tabuord som noko absolutt. Ord knytta til kropp og seksualitet har i visse miljø vore tabu, men er det ofte ikke på same måte som før. Det er derfor lov å problematisera problemstillinga ettersom det som er tabu i nokre miljø, er heilt daglegdags og akseptert i andre miljø. Ein skjønnlitterær forfattar vil i dag kunne skriva og beskrive seksualitet utan at det vert oppfatta som krenkande eller umoralsk. Men nok ein gong, hugs at del to heller ikkje bare handlar om tabuord og bannskap, det vil her og vera interessant å trekkja inn det språklege mangfaldet i kjølvatnet av det nye mangekulturelle Noreg. Det nokre kaller for "forringing" av språket, vil andre sjå som ei naturleg utvikling. Det er viktig i drøftinga å ikkje låsa seg til ein av desse posisjonane.
For å få fire eller betre må ein svare fullstendig på del a og b. For å få fem eller betre skal det vera god flyt, god argumentasjon og nyanserte døme, og ein må visa at ein både er oppdatert og reflektert om emnet.

Oppgave 5

Aller først, skal du ha betre enn to i sidemål/hovedmål, må du ha brukbar kontroll over grammatikk og rettskrivning. Når det gjeld nynorsken, finn du eit greit oversyn her:
http://sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/
Du må finna ut kva du kan og kva du ikkje kan, og jobba målretta med dette.
Ein forventar at elevar i vidaregåande skule, stort sett skriv rett. Det vil seia at ein t.d. veit når ein nyttar "og" og når ein nyttar "å". Her finn du hjelp angåande dette: http://www.korrekturavdelingen.no/K4OGellerAA.htm
Det same gjeld ufullstendige setningar, teiknsetjing, bruk av stor forbokstav, orddeling osv. Har du masse feil på dette, vert det lett 3 eller dårlegare sjølv om innhaldet i teksten er godt.
Har du tilgang på kjelder, vert det forventa at du nyttar denn tilgangen, vidare at du har eit godt og oversikteleg system for å visa i den løpande teksten korleis du har nytta desse kjeldene. Les meir om det her: http://norskboka.no/sprak/kildebruk.htm
Har du kun nytta læreboka, så skriv i det minste opp ho.
Ei fyldig kjeldeliste gir om ikkje anna eit inntrykk av at du har jobba med stoffet og sett deg inn i kva kloke folk har sagt og skrive om emnet du tek føre deg.
Ellers er norskfaget ikkje eigna for skippertak. Eg har skrive meir om dette her: http://leifh.blogspot.com/2010/03/hvordan-bli-bedre-i-norsk.html

(Neste del er skrive på bokmål)

Reklame forbinder vi kanskje først og fremst med målrettede tiltak for å selge kommersielle produkter. Men det vil være riktig i forbindelse med reklameanalyse også å se på politisk propaganda og kampanjer for ideelle organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna eller i dette tilfellet NRC (Norwegian Refugee Council).

Felles er at de har som siktemål å påvirke og endre holdninger. Siktemålet kan være langsiktig eller kortsiktig. Å endre folks holdninger krever ofte en stor innsats av ressurser. Kanskje man kan si at reklamen har to siktemål, et kortsiktig, å rekruttere mennesker til å bli faste givere, men også et langsiktig mål som handler om skape tillit til organisasjonen. NRC er i utgangspunktet en organisasjon som er ukjent for mange og ikke så "sterk merkevare" som for eksempel Røde Kors, og det er viktig å jobbe for bygge og utvikle positive holdninger til organisasjonen. Organisasjonen er for noen kjent under et annet norsk navn, men det virke som om et av siktemålene ved annonsen er ”nyprofilering”. De ønsker å framstå og profilere seg med et navn som de kan bruke både nasjonalt og internasjonalt.

Noe av konteksten til reklamen er at den har vært publisert samme dag som Tv”s ”Artistgalla” som vies nettopp til NRC/Flyktningehjelpen. Vi ser her altså et eksempel på hvordan organisasjoner bruker ulike medier for å skape maksimal fokus på sin sak. Det at TV2 har valgt å fokusere på denne organisasjonen som ledd i Artistgallaen er jo også med på å skape tiltro til organisasjonen. En vil her forutsette at TV2 har gjort en grundig vurdering av organisasjonens seriøsitet.
Reklamen består at fire hovedelementer, overskrift, bilder tekstdel og en slags logo nederst.

Blikkfanget i teksten vil vi kanskje si er bildet av gutten som vi av overskriften skjønner heter Adelard. Adelard presenteres så nærmere i selve teksten nedenfor. Men blikkfanget er i alle fall ment å få skape en viss interesse, i dette tilfellet om hvem den gutten er og hva han har felles med 20 millioner andre. Bildet er i svart hvitt, det er et nærbilde, bakgrunnen er uskarp. Det er ingenting i selve bildet som forteller om hans bakgrunn, hvor han bor eller hvordan han lever utover at han ser alvorlig og ettertenksom ut. Organisasjonen har valgt et barn, ettersom de i denne reklamen forsøker å få folk til å verve seg til å bli ”faddere”.

Bildet nedenfor er mindre, det er i farger og ganske detaljrikt, og det står til høyre for selve teksten. På dette bildet ser vi en hjelpearbeider med oransj lue og t-skjorte, for øvrig samme farge som vi finner i logoen til NRC. Bruk av farger som går igjen er her et forsterkende element. Billedkvaliteten er relativt dårlig, men vi ser uansett en organisasjonen som tilsynelatende er tilstede der det er nød og elendighet. I bakgrunnen av dette bilde er det en stor folkemengde. Noen står tilsynelatende i kø. Vi kan se en person med en diger sekk i hendene. Her ser vi kun bokstavene ”CR”, men det er da rimelig å anta at personen har mottatt denne fra NCR.

Så kanskje en kan si at reklamen indirekte argumenterer mot dem som sier at det ikke nytter. Bilder kan virke sterkt følelsesmessig på oss. Ikke minst gjelder det bilder av barn. Gutten ser rett på tilskueren, og selv om personene i reklamen kanskje både er oppstilte og bildene er manipulerte, er bønnen om hjelp vanskelig å avvise. Vi kan si at mange reklamer forteller en historie, og hva er historien her? Det er en historie om en liten gutt på 8 år som trenger hjelp, og det viser mennesker som får hjelp – takket være NRC. Vi snakker gjerne om at noe får et ansikt, her har den lille 8-åringen blitt valgt ut til å fortelle historien, være talspersonen for de 20 millioner barn på flukt.
Det er et velfungerende samspill mellom overskrift bilde og tekstdel. Faktainformasjonen er selvsagt viktig. Skal vi bli overbevist om at vi bør støtte Flyktningehjelpen og bli faste givere, er det jo en styrke at teksten er faktabasert. I forbindelse med retorikken snakker vi om logosargumenter, elementer som retter seg mot vår fornuft. Denne teksten starter med en presentasjon av én skjebne for så å gå over til å snakke om de mange som har det på samme måte. Situasjonen og nøden presenteres, så går teksten over til å fortelle om hva vi kan gjøre, og hvordan vi kan bruke organisasjonen til å være vår utstrakte hånd.
I teksten brukes ordet "vi" mye. Det fortelles om hva "vi i NRC" gjør. Og det virker saklig og nøktern, og det viser at det nytter - hvis vi andre støtter dem med penger. Vi er et veldig inkluderende ord som appellerer til fellesskapsfølelsen og menneskers behov for å være en del av dette fellesskapet. Jeg vil her skyte inn at en i en analyse gjerne bør gå dypere inn i teksten. Hva slags språk brukes? Er det ord som dominerer?

De tørre faktaene i innledningen på teksten vil forhåpentligvis vekke vår medfølelse. Etter faktadelen kommer den appellative delen. Leseren er forhåpentlig følelsesmessig bearbeidet, og er villig og overbevist til å gjøre noe for den gode sak. Med "appellativ" mener vi en del der vi oppfordres til handling, og det er ganske enkelt, man kan ringe et telefonnummer som er lett å huske, eller man kan gå inn på deres nettside.

Laks eller kebab, Statsministeren utløser folkelig engasjement

Noen av oss har fulgt med på Jens Stoltenbergs lange hjemreise fra New York som da har gått med bil fra Basel så vidt jeg har forstått av Twitter og Facebook. Det var ganske fascinerende å se hvordan hans valg av spisested mellom Malmø og Gøteborg utløste et stort folkelig engasjement på Facebook. Og ikke nok med det. Han valgte norsk laks i Laxbutikken ved Falkenberg ettersom mange anbefalte nettopp dette spisestedet. Ikke dårlig - han ikke bare gjennomfører en kjapp høring ved hjelp av Facebook, og viste ekte demokratisk sinnelag ved å lytte til respondentene.

Det å velge spisested er selvfølgelig ganske trivielt, men det er interessant å se på hvordan han og andre er åpne for nye grensesnitt mot "folket".

Effektiv retting (et forsøk på referat)

Jeg holdt kurs på konferansen Dei gode døma (Flesland 8.-9. juni) om effektiv retting. Jeg har skrevet og snakket om det før, men vil oppsummere litt her av det jeg sa. Noe var spesielt for norskfaget, men noe vil selvsagt gjelde alle fag.

• I fjor satte jeg tilsammen ca 1000 karakter (som offentlig sensor, som NKS-lærer, for mine vanlige elever) - det gjelder da alle typer vurderingssituasjoner og "tekster" - det gjør at jeg må jobbe konsentrert og effektivt og ha gode rutiner)
• De fleste elever vil egentlig ha lite utbytte av tilbakemelding og veiledning på arbeid som er avsluttet. Vi må flytte veiledningen og tilbakemeldingen mens de er i en prosess der de vil være mottakelig for dette (altså det vi kaller for formativ vurdering).
  
• Likevel, jeg må ha karaktergrunnlag, og jeg må begrunne karakterer på en effektiv måte.
• Jeg bruker generelle tilbakemeldinger. Det vil si at jeg skriver en generell kommentar til hvordan de ulike oppgavene kunne/burde løses. Her kan jeg gjenbruke tekst.
• Jeg har koblet to skjermer til iMacen min, en 27'' og en 22''. Når man skal gjenbruke tekst, er dette bokstavelig talt en stor fordel.
  
• Jeg underviser i ett fag. Det gjør at jeg kan spesialisere meg og i større grad kan gjenbruke materiale jeg utvikler enn den som underviser i flere fag. På samme måte som en lærer i vgs kan "overleve" med bare matematikk eller bare tysk i fagkretsen, bør norsken legges opp slik at jeg kan overleve uten å bruke høst-, jule-, vinter- og påskeferie til retting.
  
• Jeg bruker Markin, jeg retter i Word, alt ettersom. Jeg synes Markin er spesielt godt når man jobber på detaljnivå (ordnivå). Retter jeg ved hjelp av Word, guler jeg ut det jeg vil kommentere spesielt ved hjelp av "markørpennen".
• Jeg retter og kommenterer ikke alt - alltid.
  
• Jeg mener man kan gi en forsvarlig behandling av en tekst på 15 minutter hvis man jobber konsentrert, har slått av Twitter, epost og Facebook. Noen tekster bruker jeg mer tid på - andre mindre.
• Muntlig høring i ulike former er jo på full fart tilbake ettersom man ikke lenger i norskfaget kan gi såkalte skriftlig-muntlige prøver. Da sparer en tid på å formidle karakteren der og da muntlig. Selvsagt vil en ha skriftlige notater en bør spare på, men disse behøver ikke legges inn i karakterboka til its learning ettersom eleven jo har fått det muntlig.
• Bruk karakterboka i læringsplattformen til alle typer vurderinger som karaktersettes. Det er transparent og oversiktelig, og sparer meg for masse tid ved terminoppgjør.
  
• Det er ikke nødvendig at elevene alltid skal legge ved teksten som filvedlegg. I Its learning kan de ofte kopiere teksten inn i tekstfeltet. Det gjør at jeg ikke behøver å åpne 30, 60 eller 90 vedlegg. Så kan jeg raskt gi en kommentar. (Det er forøvrig ikke alt som leveres som må leses eller kommenteres)
• Vi må bli flinkere til å skillle med treningsfasen og den avsluttende vurderingsfasen. I treningsfasen kan tilbakemeldingene være muntlig, elevene bør få mange gode modelltekster, man bør gi elevene vurderingskriterier, eventuelt utforme dem sammen med elevene, og elevene kan være med og vurdere tekster selv. Jo mer de har fått i treningsfasen, jo lettere er det å gi tilbakemelding på det endelige produktet.
  
• En bør konsentrere seg om sjangre, kutte ut stilsettene som gjør at elevene kjører slalom og kanskje bare skriver en eller to teksttyper (noe som gir dem en smalere tekstkompetanse). Eksempelvis kan en om høsten fokusere på fagartikkel og kildebruk. La dem lese en del gode fagartikler, gi dem oppskrifter, undervise i fem-avsnitts-metoden. Så bør de selvsagt skrive artikkelen. Elevene bør hvert år ha minst en "hjemme-tekst" der de får bruke alle hjelpemidler og jobbe med tekst over tid. Det letter min tilbakemelding at elevene har maks to oppgaver å velge mellom og innen samme sjanger.
  
• Jeg bruker ofte gode elevsvar som en del av tilbakemeldingen. "Se på hvordan XX gjorde det" (jeg anonymiserer tekstutdragene jeg bruker).
• Mange lærere retter fortsatt på papir, dem om det. Jeg mener det gjør det umulig å jobbe rasjonelt og effektiv. Dessuten er det lite økologisk.
• Elevene bør i norskfaget skrive mest mulig, f.eks. ved hjelp av fagblogg. De kan f.eks. blogge hele året på sidemål, man har det et godt bidrag til sidemålskarakteren i form av en sammensatt tekst. Det er ikke spesielt vanskelig eller tidkrevende å vurdere heller.

Dette var vel noe av det jeg var inne på i forbindelse med kurset i Bergen. Jeg hadde tenkt å komme inn på andre sider av det som går på effektivitet, men rakk ikke det.

Statistikk om sosiale medier

Er ikke helt sikker på hvordan disse tallene framkommer.

Profesjonalitet

Hva bør man kunne forvente av norsklærere når det gjelder utvikling og vedlikehold av faglige ferdigheter? Hvor interesserte bør man kunne forvente at de er i faget sitt? For å utvikle profesjonalitet tror jeg det er grunnleggende at man ikke sprer seg på for mange fag. Å undervise i tre eller flere fag gjør det vanskelig å jobbe rasjonelt, og det gjør det vanskelig å følge med i aktuelle faglige diskusjoner. Som tidligere avdelingsleder vet jeg i og for seg hvor "greit" det er med lærere med allsidig fagbakgrunn som kan puttes inn mange steder når timeplanen skal legges, men jeg er usikker på hvor lurt det er i forhold til faglig diskusjon og utvikling.
Det er derfor jeg er opptatt av hvordan organisere norskfaget slik at det går an å "bare ha norsk" og "overleve". Jeg kommer forøvrig i et seinere innlegg tilbake med forslag på hvordan organisere de skriftlige innleveringene med utgangspunktet i artikkelen i Norsklæreren om det samme)
I den grad det er mangel på en faggruppe, tør man kanskje ikke stille krav til dem, men jeg det mange steder er en kultur for å akseptere at man ikke vedlikeholder og utvikler kunnskaper, at man ikke leser faglitteratur, at man ikke følger med i fagtidskrifter, at man ikke følger med på et visst utvalg av fagblogger. Er det et godt utvalg av faglitteratur på din skole i ditt fag? I boka mi, som jeg selvfølgelig håper selger, nevner jeg en del titler som jeg mener dekker et etterutdanningsbehov. Det er rart at man kan bruke tusenvis av kroner på å sende folk på korte konferanser der det faglige utbyttet kan være så som så, og der det ikke kreves for- eller etterarbeid, men at man ikke systematisk sørger for at fagseksjonen får tilgang til faglitteraturen som faktisk produseres på norske og utenlandske forlag (f.eks. bøkene om tegneserier som havna i min postkasse for et par dager siden)
Har man ikke tid til å lese faglitteratur? Hvordan kan man si det? Hvordan tør man si det? Vi er i kunnskapsbransjen, vi skal presumptivt være eksperter på egen og andres læring? Vi må også kunne legge en individuell opplæringsplan for oss selv.

LNU-konferanse i Stavanger - noen stikkord

I likhet med et par hundre andre norsklærere deltok jeg på LNUs konferanse om sammensatte tekster i Stavanger sist fredag og lørdag.
Aller først - jeg stusser over at ikke flere har med seg bærbare datamaskiner på en slik konferanse. Det gjør at man kan gjøre "noe av jobben" der og da, mens man er på konferansen. Det handler om å notere, bearbeide, innhente ytterligere informasjon i forhold til emnene som drøftes, det handler om å twitre og på andre måter på en rask måte dele noe av det man hører og lærer. Hvordan systematisere, dele og gjenbruke håndskrevne notater? Det ser jeg på som dobbel jobb. Jeg bruker selvfølgelig Google dokumenter når jeg noterer på en konferanse slik at notatene mine i etterkant er tilgjengelige og søkbare for meg selv.

Noen stikkord som selvfølgelig ikke yter foredragsholderne rettferdighet.

Jeg har jobbet med tegneserier tidligere i vår, og skulle veldig gjerne ha hørt Jonas Bakkens forelesning om det samme før vi jobba med dette. Her er det jeg noterte:
Jonas Bakken retorikk tegneserier - analyse
anbefaler Will Eisner Comics and sequential art (1985)
Scott McCloud Cnderstanding comics 1993 anbefales også , videre
Gerard Jones Men of tomorrow
Jeg bestilte de to førstnevnte bøkene fra Amazon, pris med frakt et par hundre kroner.
JB starta med å vise fra St. Erasmus martyrdød ca 1460, en ganske grotesk forløper til tegneseriekunsten.

JB snakka om mye om relasjon og samspill,
eks. samspill mellom tekst og tegning, samspill mellom rutene
viser mye til Scott mcCloud
om relasjoner mellom skrift og tegning
a. tegningen illustrerer men tilfører ikke noe til det skriften forteller
b. tegningene forteller historien, skriften tilfører ikke stort
c. tegning og skrift forteller det samme, redundans, jonas bakken mener denne type "overforklaring" er litt "slitsom".
d. additiv relasjon - skriften forsterker eller utbroderer bildet - eller omvendt
e. tegning og tekst forteller ulike historier
f. gjensidig avhengighet - tekst og bilde utfyller hverandre på en nødvendig måte

viser hvordan Rocky er veldig teksttung, mens Pondus er motsatt
Videre,
relasjoner mellom rutene
1.øyeblikk til øyeblikk - overgang - liten forflytning i tid, krever lite involvering av leseren, JB hevder at dette er typisk for mangategneserier der en har mange sider til disposisjon
2. handling til handling - overgang - samme motiv, men ny handling, hoppe, slå, si en replikk
3. motiv-til-motiv-overgang - samme scene men overgang fra ett motiv til et annet, krever litt mer av leser
4. scene-til-scene-overgang forflytning i tid og/eller rom, leser må relatere og binde sammen
5. aspekt til aspekt, ikke nødvendig en sammenhengende handling, men mer filosofisk refleksjon der bildene viser ulike aspekter ved et tema

komposisjon i humorstriper eksempelvis 3 ruter som krever lite leserinvolvering -så gjerne en overgang mellom bilde 3 og 4 som krever mer leserinvolvering
kanskje handling til handling i de første bildene, så scene-til-scene mellom de to siste bildene

JB hevder at actiontegneserier er bygget opp med mange ulike scener, jb hevder at sidene er laget slik at ny scene gjerne starter oppe i venstre hjørne
gjerne noen innledende motivbilder - presentasjon - så går man igang med handling.

Jeg hadde kanskje håpet å få mer ut av innlegget om reality-serier som i stor grad dreide seg om 71 grader nord, så her er jeg fortsatt på jakt etter gode artikler, kanskje doktoravhandlingen til Geir Zakariassen om det samme kan være interessant lesning.

Anne Løvlands bok om sammensatte tekster, anbefaler jeg i boka mi (har en opplisting av aktuell faglitteratur, og det var interessant å høre henne live.
Viktig å gi sammensatte tekster en reell plass i undervisninga med tanke på vurdering osv.
Her var det en fin kombinasjon mellom teori og praksisnære eksempler.

Diskusjonen til slutt med lærere i vgs, med folk fra høgskole- og universitetssektoren + Vindegg fra Udir var viktig. Vindegg sa at læreplanen bar preg av at det var mange som hadde "aksjer" i denne, og at den bar preg av både-og. Nå er det jo vi norsklærere som ender opp med paradoksene og selvmotsigelsene og påleggene, og skal forsøke å lage et godt og logisk system på dette uten å jobbe oss ihjel. Jeg håper LNU vil fortsette å være en viktig stemme her i forhold til å legge press på politikere og Udir for å få maksimum to karakterer og et større samsvar mellom vurdering og læreplan.

Det moderne

Det moderne prosjektet - modernitet - det moderne - modernisme, ikke helt lett å holde styr på disse begrepene. Jeg har laget en nettleksjon om det moderne prosjektet, den ble relativt lang - 35 minutter.
Ellers viste jeg her forleden til artikkelen Laptops vs. Lectures: Let's Ban Lectures! der det mest interessante er samtalen/intervjuet med en elev som for mange framstår som drømmeeleven, fokusert, engasjert, kunnskapssøkende og proaktiv. Han forteller hvordan han systematisk bruker Evernote i informasjonsinnsamling og kunnskapsorganisering (tror ikke Evernote helt er oppdaget her på berget). Det er utrolig mye man kan lære hvis man har et indre driv, og hvis man ikke sitter og venter på å bli servert kunnskapen i passelige småbiter. Jeg er stadig like forbløffet over hvor mye noen elever får med seg (uavhengig av lærer) og tilsvarende hvor lite andre tilsynelatende sitter igjen med selv med null fravær.

Oversikt og forståelse

Typisk for flinke elever er at de har fokus på oversikt og forståelse. Akkurat nå holder vi på med "trekk en tekst", der elevene trekker en tekst de har jobbet med. Så skal teksten refereres og beskrives. Teksten skal/bør også settes inn i en større sammenheng. Mange elever sliter med begreper, kategorier og det jeg vil kalle for "kritisk forståelse".
Uansett, det å lage en tidslinje eller se på en ferdig tidslinje som f.eks. den som NDLA har laget, kan jo være en god ide. Klikk for eksempel på Olav og Kari i tidslinja, og "bla"! Det dukker da opp en lite miniforelesning om folkeviser. Tidslinja er ikke helt ferdig, de har kommet fram til ca 1900-tallet.
To tips til interessant lesning, se hvordan en lærer bruker Facebook som informasjonsnav i undervisninga, og les også Laptops vs. Lectures: Let's Ban Lectures!

Hvordan bli bedre i norsk? (Og kanskje i andre fag óg?)

Teksten nedenfor skrev jeg i 2010. Oppdaterte tips finner du  i eboka Norsk på 30 dager.

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk (og kanskje i andre fag óg?)
Det er dessverre ingen enkel oppskrift som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.

Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg lærer spansk for tida, så leser jeg spanske aviser på iPhonen hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid. Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken.

Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30 skoletimer a 45 minutter (eller 15 a 90 minutter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite arbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du må lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?

Lærebøker/nettsider osv.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og de har fokus på å huske. De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.

Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, Google Leser og Google Dokumenter (de to sistnevnte krever at man oppretter en Google-konto) . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.

Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.

Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforlesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på.


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.

Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på. Noen ganger kan det virke som om noen har fått formuleringsevnen i vuggegave. De kan uten å anstrenge seg formulere seg presist og elegant, mens andre formulerer seg tungt og klønete. Hvorfor er det slik? I noen grad kan en kanskje sammenlikne det med andre ferdigheter. Noen er musikalske, noen har ekstremt god ballfølelse, noen liker matematikk. For å utvikle en evne må jeg bruke evnen. Jeg blir ikke bedre å spille fotball av å se fotball. Jeg blir bedre av å spille, og da helst sammen med noen som direkte og indirekte kan gi meg noen tips. Kanskje er det noe jeg kan øve på. Godt innhold og god struktur kan i noen grad kompensere for et haltende språk. Men her må en tenke kortsiktig og langsiktig. Kanskje er det en ide å spesialisere seg på en sjanger og forsøke å utvikle den?

Lokalhistorie

I forbindelse med at jeg lette etter et bilde på Flickr fant jeg flickrsida til Gjesdal folkebibliotek.
En flott måte å tilgjengeliggjøre lokalhistorie på.
Jeg har likevel to innvendinger, jeg synes ikke man skal "ødelegge bilder" ved å legge kommunevåpnet eller annet oppå bildet slik en ser her til venstre. Jeg stusser også at de har merket bildet med "all rights reserved" (selvom jeg vil tro bildet har "falt i det fri" uansett).
Et annet spennende prosjekt spesielt for oss som bor i Rogaland er digitaliseringsprosjektet til Stavanger Aftenblad. Når prosjektet er ferdig, vil man ha skannet inn 1 million avissider som så skal være søkbare og fritt tilgjengelige.
Ellers er det inspirerende å følge med på Liv Marie Schous blogg om dagen. Hun deler villig med seg mange gode ideer som man kan ta rett med i klasserommet og teste.

En liten digresjon til slutt, jeg besøkte to museer i USA nå i vinterferien, immigrasjonsmuseet på Ellis Island og The Metroplitan museum ved Central park, begge var særdeles fotovennlige. Man kunne knipse så mye man ville. The Met hadde riktignok forbud mot blitz, men det kan man tåle. Hva er status for norske museer?

Eksamen og standpunkt

Vi hadde besøk fra fylket igår, og i forbindelse med det fikk en servert en del karakterstatistikk. Såvidt jeg forstod var det bra hvis det var stort samsvar mellom standpunkt og eksamenskarakterer, helst mindre enn 0,5 i snitt. Mitt spørsmål; skal standpunkt eller sluttkompetansevurden (puhh) måle det samme som en skoleeksamen? Hvis det skal måle det samme - hvorfor da bruke så store ressurser på formell vurdering av faglærerne hvis en har kan avvikle det på en "reliabel" måte ved hjelp av sentralgitt eksamen? Eller omvendt - hva er vitsen med sentralgitt eksamen hvis faglærer i utgangspunktet skal ha kommet fra til elevens "kompetanse etter endt opplæring". I norsk - hva måler egentlig sentralgitt eksamen? Jeg gjentar meg nok selv her - har skrevet om dette og vil sikkert ta det opp flere ganger og.
Jeg kommenterte forøvrig dette med avvik mellom lærerens karakter og eksamen sist sommer der jeg hadde et relativt høyt avvik i hovedmål, men mysteriøst mye mindre avvik i sidemål. Det forteller meg - noe jeg vet etter mange år som sensor (skal sensurere i sidemål i år også - YES!), det er litt bingo om elevene får to skikkelige kjipe surpomper eller to sympatiske sensorer som leter etter det positive i elevens tekst. Elevene hadde rett og slett uflaks i hovedmål.

Historien om Norge

Det er jo fristende å gripe fatt i den nasjonale selvforherligelsen i forbindelse med OL, f.eks. når man snakker om nasjonsbygging og 1800-tallet.
Jeg oppdaterte e-forelesningen min om "forestillinger om det norske" blant annet med utgangspunkt i oppslaget til venstre.
Ellers er det en del stoff som går på OL, idrett, nasjonalisme, historien om Norge osv som en kan bruke her.
Les f.eks. kronikken om norsk ny-nasjonalisme av Torstein Hjellum eller om den ganske provoserende artikkelen Verdenskrig på ski av Simen Tutvedt som ble publisert som en slags opptakt til Lillehammer-OL.

Ferie!

Det var et vanvittig kjør på skolen og ellers hele februar, og det var en lise å sette seg på flyet til New York. Selv om dette er litt off topic for denne bloggen kan jeg anbefale anbefale å leie leilighet i New Jersey - bare 5 minutter fra Manhattan, ideelt når man er familie og/eller som vi; 7 personer.
Perioden mellom vinterferien og påske vet jeg kommer til å bli travel. Jeg skal bidra med innhold til et nettbasert kurs for lærere og veilede på det. Litteraturmodulen i spansk på Universitetet i Bergen går sin skjeve gang (skrev min første novelleanalyse på spansk nå i vinterferien), men hovedfokuset vil likevel være norskfaget. Fram til påske har jeg fire klasser!

Viktig!
Jeg anbefaler artikkelen i Norsklæreren Er det nødvendig å rette så mye 'a? (ligger ute som pdf). Den er helt i tråd med hva jeg selv tenker. I korte trekk handler det om
a. flytte fokuset over på uformell tilbakemelding
b. vekk fra "stilsett", at man fokuserer på spesielle oppgavetyper (jmf illustrasjonen nedenfor) og at en i stor grad går vekk fra stilsettene (elevene tvinges til å jobbe med ulike tekstsjangre)
c. mindre tradisjonelle rettebunker for læreren


Man kan selvsagt diskutere dette oppsettet. Hvilke tekster bør elevene få jobbe med over tid? Når skal de produsere sammensatte tekster? Hvordan kan bloggskriving utfylle dette? Hvorfor har de satt spørsmålstegn ved de kreative tekstene? osv. Likevel - det er et interessant innspill som jeg skal ta med til mine kolleger.




(Nederst: På the Metropolitan Museum ved Central Park fant jeg et interessant bilde fra 1800-tallet, The lady with the iPad)

Etherpad blir ietherpad?

Frykten har vært at Google ved sitt oppkjøp av Etherpad, ville kverke en utrolig smart tjeneste. Jeg bruker Etherpad sammen med elevene jevnlig. Jeg ser Tore Wersland (@twers) på Twitter peker på hvordan han bruker Etherpad som et slags referatverktøy. Men har jeg forstått det rett så har funksjonaliteten til Etherpad gjenoppstått på på http://ietherpad.com/ ved at en microsoftfyr ved navn Prasanna har tatt kildekoden og starta opp en Ethernettjeneste på overnevnte adresse. Samma det - bare det er oppe og går.

Virkeligheten som materiale - Knausgård

For en gangs skyld har man en ganske levende og engasjert litterær debatt som det bør være mulig å trekke elevene inn i. Jeg tenker selvfølgelig på debatten rundt Knausgård.
Jeg kopierte opp noen sider av boka (bind 1) - bare slik at elevene får en følelse av hva tekstene går ut på. Så snakket vi om disse sidene. Jeg informerte om bruken av såkalte "levende modeller".
Jeg vil gjerne høre om hvordan de ser på denne måten å skrive på, og det er jo fristende å høre om hvordan de tror de selv vil opplevd å bli skildret og beskrevet, eventuelt på en negativ måte hvis en venn eller et familiemedlem var forfatter.
Tilslutt bad jeg elevene finne anmeldelser av bøkene, og notere seg hva anmelderne liker og hva de eventuelt måte mislike. Aftenposten har forøvrig en oversikt over noe av det som er skrevet om bøkene her (se skjermdump)

Status for hybridundervisning

Skolen har ikke klart å få tak i norsklærer i forbindelse med at en kollega sluttet her om dagen. Det er selvsagt spesielt vanskelig midt i skoleåret. OK, jeg trår til - av to grunner, jeg vil gjerne opparbeide tid jeg kan avspasere til høsten. Grunn to, det gjør at jeg kan videreutvikle hybridundervisning ettersom noen timene med ny klasse kolliderer med min timeplan. I første omgang gjør jeg dette ut mars - så får vi se hva som skjer da. Jeg har egentlig alt for mye å gjøre.
Noe av det jeg alt har laga, kan jeg sikkert gjenbruke. Hva har jeg liggende i Dropbox per idag av "nettforelesninger"?

• Om Scrapbook.
  
• Romantikken.
  
• 1700-tallet, opplysningstida.
  
• Kommentar til Tatt av kvinnen ("bok blir film")
• Om modernisme.
• Kommentar til musikkvideo og videoen "Cleanin out my closet" (Eminem)
  
• Om "det norske" og 1800-tallet" (revidert i mars 2010)
• Om presentasjonsteknikk.
• Om retorikk og argumentasjon.
• Om bruk av bilder i blogg.
• Om kildebruk.
• Språkhistorie (del 1)
• Språkhistorie (del 2)
• Om dialekter
• Om "det moderne prosjektet".(oppd. mars 2010)
  
• Kommentarer til moderne prosjektet 1900-1940

Alt kan og bør bli bedre. Det jeg gjerne skulle fått litt respons på er hvordan disse miniforelesningene fungerer rent teknisk, begynner de å spille av med en gang, eller må man vente på ferdig nedlasting? Hvordan er kvaliteten rent generelt....
Ok - dette var faktisk blogginnlegg nr 500, så det er vel et slags jubileum som nesten er sammenfallende med at jeg fyller 50 fredag førstkommende.

Å være på tynn is

Som norsklærer er jeg konstant på tynn is. Jeg beveger meg på områder hvor jeg ikke føler meg veldig hjemme, men stort sett er det ganske interessant, og jeg lærer noe hver dag. Sist vår lot jeg noen elever får musikkvideoer i forbindelse med muntlig eksamen, noe jeg synes fungerte riktig greit.
Nå har jeg kjørt en runde i begge tredje klassene mine med musikkvideo. Denne gangen har jeg brukt litt tid på Eminems Cleanin' out my closet, og jeg lagde i den forbindelse en ganske kjapp nettleksjon (iPodversjon - 30 megabyte, vanlig quicktime - 160!).
Jeg får sikkert opp et eller to partier med norsk også denne våren - kanskje det blir en ny runde med musikkvideo.

Flickr

På Flickr.com har jeg lagt ut ca 3500 bilder. De fleste bildene ligger åpent selv om jeg har blitt noe mer restriktiv de siste årene.
Bildene er lagt ut med en creative commons lisens som gjør at andre kan gjenbruke bildet under visse forutsetninger. Bildene er tagget slik at jeg lett kan finne dem igjen når jeg selv trenger et bilde.
Med ujevne mellomrom får jeg henvendelser fra folk som gjerne vil bruke et bilde som idag da et reklamebyrå henvendte seg. Det er selvsagt morsomt når det kommer noen kroner i kassen, men det viktigste er likevel å bidra til en stor billeddatabase, vår felles visuelle hukommelse. Derfor går jeg som hovedregel alltid med kamera - klar til å knipse.
Jeg betaler litt over hundrelappen i året for å legge ut et ubegrenset antall bilder.
Og apropos legge ut og dele. Igår betalte jeg 20 dollar til Google for 80 gigabyte lagring. Også der er siktemålet å kunne legge ut materiale for å dele. Bra saker det og. (Det er for deg som har begynt å bruke Google Dokumenter)

Praktisk arbeid med adaptasjon

Nok en gang har jeg brukt Goanimate.com, og det nettbaserte programmet har blitt bare enda bedre. Det var veldig moro å studere hvordan elevene jobba idag. Jeg gjorde akkurat som ifjor bare at jeg iår ikke satte karakterer.
Elevene velger en tekst vi har jobbet med (filmen Frankenstein er jo også en slags tekst, men de fleste tok alt tekster som står i tekstsamlinga).
De brukte 2 økter - 2x90 minutter. De siste 30 minuttene viste de sine prosjekter. De jobba intenst, og de var også svært interessant i hvordan medelevenes små animasjoner hadde blitt. GoAnimate har selvsagt sine svakheter, men brukerterskelen er lav, og en kan få ganske mye ut av et enkelt program hvis en er litt kreativ, det gjelder ikke minst på lydsiden.
Se Grethe og Irynas versjon av Frankenstein.

2. utgaven - rett rundt hjørnet - og, er det noen rike onkler der ute?

Jeg endte med å nyskrive det meste av stoffet i forbindelse med den nye utgaven av norskboka.no.
Boka er trykken i disse dager, forventes i salg 5. februar. Kan bestilles her.
Jeg er selvsagt veldig spent på mottakelsen!
Ellers leste jeg om en interessant mediebruksundersøkelse, i The New York Times, med overskriften "If your kids are awake, they're probably online" hvor de går blant annet inn på smarttelefoner. Jeg vet ikke hvor representative min familie på 6 er, men vi har nå fire iPhoner, og det er igrunn bare mor som ikke ser poenget. Yngstedatter sparer!
Poenget mitt er at jeg gjerne skulle kjørt et forsøk der alt stoff som jeg gjennomgår skal foreligge som leksjoner tilpasset smarttelefoner.
Hvis noen kunne sponse meg i 3 måneder, skulle jeg uten problem kunne produsere det aller meste av det lærere går gjennom i norsk på Vg2 og Vg3. Noen rike onkler der ut som synes dette kunne vært spennende?

Vise film som del av fordypningsopplegg, førveiledning av elever på Vg3 (fordypningsemnet)

Elevene mine lurer på hvordan jeg redigerer film inn i presentasjonene mine. Mange av dem har nemlig behov for det i forbindelse med sine fordypningsemner. Det enkleste er program som gjør a de kan ta opptak av det de ser på skjermen, og for windowsbrukerne som det er flest av anbefaler jeg prøveversjonen av Camtasia. Programmet fungerer i 30 dager - akkurat nok for dette formålet. Noen plukker litt tilfeldige klipp fra Youtube, men en får ofte ikke akkurat de klippene en burde hatt, og kvaliteten er varierende.
Jeg har skrevet litt til hver elev i forbindelse med fordypningsemne - en type førveiledning.
3IFC og 3PÅA.

Jeg hater filvedlegg (når de ikke er HELT nødvendige)

Joda, jeg skjønner at av og til er det et poeng med å lage filvedlegg og laste dem opp i læringsplattformen. Men stort sett synes jeg det bare er tull. Det skaper merarbeid for alle.

Eksempel 1:
jeg lager en arbeidsplan for elevene i Word. Den legger jeg ut i Its Learning. Elevene må så laste den ned. Når det så ganske raskt kommer endringer, må planen redigeres, elevene får beskjed om at de må slette dokumentet de har og laste ned en ny plan.
Hvorfor ikke opprette et notat i Its learning, og ha en plan som ingen behøver å laste ned og som hele tida er dynamisk og oppdatert? (Eller enda bedre - ha det som et Google dokument som gjør at ikke 30 elever behøver først å åpne Its learning, noe som også tar unødige minutter)
Eksempel 2
Ukemelding fra administrasjonen. Ofte er den på noen få linjer. Likevel så distribueres den som et worddokument. Ok, 80 ansatte går inn, dokumentet må lastes ned og åpnes. Jeg tror omstendeligheten i dette gjør at en del ikke gidder å lese dette. Hvorfor ikke kopiere disse linjene inn som rein tekst i meldingen?
Eksempel 3
Du legger ut arbeidsoppgaver der poenget er å legge press på elevene. Du har ikke tenkt å sette karakterer. Du gir kanskje godkjent/ikke godkjent. Målet er å få elevene til å jobbe med stoffet + at du vil danne deg et inntrykk av hvordan de har forstått stoffet. Elevene leverer sin tekst på kanskje 500 ord som worddokument. Hvert dokument må lastes ned og åpnes, noe som koster deg verdifulle minutter (tid er penger - alle andre steder enn i skolen kan det virke som). Hvorfor ikke be elevene sende sine små linjer inn som rein tekst i tekstfeltet.
Eksempel 4
Beskjed fra en eller annen faglærer med overskrift "ekskursjon i januar". Så er det vedlagt et tekstbehandlingsdokument. Poenget er at jeg som kontaktlærer skal sjekke om noen av mine elever er vekke. Nok en gang, 30 kontaktlærere må laste ned et dokument - åpne det - og 25 av dem vil oppdage at det ikke angår dem. Hvorfor ikke kopiere inn oversikten over elevene som rein tekst i meldingen. (Enda bedre var om faglæreren først sjekket hvem disse fem kontaktlærerne var istedet for å av latskap - sende til hele hurven, ofte går slike meldinger til alle ansatte på skolen - inkludert vaktmester, renholdspersonale og kantinedame!)

Ukens kunstverk

Jeg vil tipse elevene mine om "ukens kunstverk" som ligger på sidene til Nasjonalmuseet. Jeg har sans for bredden i bildene de viser og kommenterer.
Jeg har forøvrig akkurat hatt en runde der elevene har valgt ut et bilde helt fritt. Så har de kommentert bildene. Stor variasjonsbredde og lærerrikt og morsomt.

Å bruke bilder i undervisningen

Kikkut har laget noen ganske sterke reklamer i forbindelse med Amnestys kampanje mot vold mot kvinner for noen år siden. Videoen som ligger på Youtube er dessvere i dårlig kvalitet. Jeg er i det hele tatt på jakt etter materiale av god kvalitet. Det som ligger på nett har ofte for dårlig oppløsning. Det gjelder også den nedenfor - kvaliteten må være så god at man kan lese også det med liten skrift. Ellers har jeg sans for hvordan reklamebyrået tar utgangspunkt i vår egen tilbøyelighet til å drive nasjonal selvforherligelse. "Look to Norway".
En annen ressurs jeg vurderer som svært aktuell i forbindelse med at vi jobber med bilder, er artikkelen som går på billedbruk i forbindelse med jordskjelvet i Haiti. (Tror det var Arne Krokan som twitret om denne). Mål: å skape global bevissthet samtidig som vi blir mer bevisste på måter å bruke bilder på. (se illustrasjon nedenfor)

Ellers ser jeg at en nå på Google Dokumenter kan laste opp, og dele alle type filer. Maks filstørrelse 250 megabyte. Ypperlig for deling, og gratis. Jeg har foreløpig funnet Dropbox særdeles velegnet til dette formålet. Opprett gjerne en konto her (da får jeg øket min kvote). Du får forøvrig 2 gigabyte gratis av Dropbox.

Arbeid med fordypningsemnet

Akkurat nå er jeg travelt opptatt med å veilede elever som har valgt fordypningsemner. Veiledningen skjer delvis på dette Google-dokumentet. Jeg har også brukt en del tid på å skrive på en liten ressurs om adaptasjon. Jeg har stor glede av boka til Arne Engelstad (Fra bok til film - Om adaptasjoner av litterære tekster), men jeg forsøker å lage et digitalt notat som er noe lettere i formen enn Engelstads bok som vi dessuten bare har ett eksemplar av.
Etter forrige utblåsning om vurdering lurer jeg på om flg modell vil være gjennomførbar

Vg1 og Vg2 norsk
høst
en tekst i flere faser med uformell tilbakemelding (responsgrupper) - ingen karakter. Fokus på trening og opplæring
halvdagstekst - skole - karakter
vår
tilsvarende - underveiskarakteren til våren settes på bakgrunn av to tekster (den før jul og den på våren). Elever som har bomma helt på oppgave kan jo få ny sjanse

En gjør det samme både når det gjelder hovedmål og sidemål. En må prøve å få fokuset vekk fra karakter og heller fokuset på de ferdigheter som skal opptrenes. Noen vil kanskje i tillegg ha bloggskriving uten karakter.

Vg3
Tilsvarende som for Vg1 og Vg2 om høsten, men to skolestiler om våren hvorav en heldags.

Jeg tror en må ha et ambisjonsnivå som står i stil med betalingen og timeressursen en får. Det bør være slik at minst 85% av ressursene brukes på opplæring, og så lite som mulig på formell vurdering med karakter.

Tanker i januarmørket

Jeg må innrømme at debatten rundt vurdering har vært skikkelig frustrende, jeg er rett og slett ganske oppgitt. Forvirrende signaler og læreplaner og rundskrift helt uten bakkekontakt fra Udir forsterker kulden og januarmørket. Jeg har de siste fire årene kun jobbet med norsk i fagkretsen nettopp med tanke på å jobbe meg godt inn i nye og spennende fagplaner, men det kan jeg rett og slett ikke tenke meg å fortsette med.
Vi har på huset (dvs Bryne vgs) forsøkt å fortolke og holde oss til retninglinjene etter hvert som vi har blitt kjent med dem (ofte på en noe tilfeldig måte - noen har hørt at de mener at Udir nå har uttalt at det nå ikke er lov til å sette plusser og minuser, eller - noen har hørt at de mener noen har sagt det stod i siste nummer av Norsklæreren at vi ikke kan gi skriftligmuntlige prøver)
I norsk er læreplanmålene mange og ambisiøse. Hvor mange runder med kåseri og essayskriving bør en ha for at en kan si at elevene har fått opplæring i sjangeren? De skal prøve seg på modernistisk diktning i Vg3, og de skal vurdere hvordan deres egen skriving utvikler seg.
Vg2-lærerne hos oss ble enige om (av litt ulike årsaker) at elevene kun skulle få uformell vurdering på essayet de nå skal skrive. Og det er kanskje vel og bra selv om en sa at hun mente at hennes elever aldri ville gidde å anstrenge seg hvis det ikke "telte". "Får vi karakter?" - det er et tilbakevendende spørsmål. Mange anstrenger seg litt mer hvis det "teller". Det er heller uinteressant hva man har jobbet med og hva man har fått ut av det hvis karakteren er rett. Hva slags læring blir det av dette. De er helt programmert inn i dette tankesettet fra ungdomsskolen.
Personlig kunne jeg tenke meg at en som hovedregel avskaffet karakterer "underveis" i skoleåret. Så slapp jeg å forsøke å kombinere rollen som bøddel og konstruktiv mentor. Karaktersettingen tar for mye tid, og fokuset blir helt feil. Karakteren og ikke læringen står i fokus. Så fikk en heller bruke mai og juni til ulike typer for "testing av den såkalte sluttkompetansen. Udir kunne reise rundt i småminibusser med sluttkompetansetermometre. Så kunne vi bruke tida på opplæring og uformell vurdering i perioden august - april. At lærere bruker opptil en tredjedel av arbeidstida si til formell vurdering (referer her til en norsklærer som gjorde opp timeregnskap midtveis - hun hadde rettet 700 besvarelser), og at vi nå må bruke uke etter uke med "høring" fordi vi ikke kan ha skriftligmuntlige prøver - styrker skippertaksmentaliteten, gjør at elever i perioder går på tomgang uten lærer + at jeg som lærer stadig vekk på må true med at dette kan dere få på prøven (en form for "motivering" som er ganske tvilsom), gjør at jeg i det siste lurer på om dette er en meningsfull aktivitet å bruke store deler av døgnet på.

Om jeg har mistet litt troen på både det ene og det andre, har jeg ikke mistet troen på elevene, på elevenes evner, på deres kreativitet. Bare synd skaperevnen og opplevelsen har så trange kår under karakterenes åk.

Kaldt

Hjemmestil eller skolestil? (+lenke til videokommentar til Tatt av kvinnen)

(Fra dagens videoproduksjon: Jeg kommenter filmen Tatt av kvinnen - quicktimefil som også kan avspilles på iPod)
På et norskmøte jeg deltok på her om dagen blusset debatten om skolestiler versus hjemmestiler nok en gang opp. Det er ikke vanskelig å forstå at mange lærere men også elever synes det er ganske greit at tekstene som produseres i norskfaget er skolestiler under eksamenslignende forhold.
For læreren: en regner med at en har rimelig god kontroll over hvem som har produsert teksten
For eleven: en slipper stresset med å sitte og skrive i egen fritid, dessuten vil heldagsprøver for noen elever innebære at de leverer halv ti.
Noen skoler kombinerer hjemme- og skolestiler, men legger lite vekt på hjemmearbeidet når karakterer kan settes ("man kan jo ikke være helt sikker på hvem som har produsert teksten"). Noen skoler kjører hjemmestiler i 2,5 år, men i den viktige og "avgjørende" vårterminen i 3. klasse kjører en kun skolestiler.
Hva er status på din skole nå? Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på hvordan dere gjør dette i vgs.
På de fleste studier er det vanlige med hjemmeeksamen i alle fall deler av studiet. En gir oppgaver der studentene må sette seg inn i stoff, innhente informasjon og bearbeide teksten. Det er ikke uvanlig at en får veiledning underveis. Kompetanse i god kildebruk er viktig. Dette gjelder studier på alle nivåer. Som spanskstudent satt jeg i mai 2009 og satte meg inn i et snevert område, mexicansk historie på slutten av 1800-tallet, og skrev 12-15 sider på spansk. Jeg fikk en innfødt til å rydde vekk de verste feilene, men det var likefullt min tekst, og karakteren ble ikke all verdens, men det var spennende å jobbe seg inn i noe veldig smalt - på spansk. Nå i høst var det derimot en 6 timers skoleeksamen i spansk grammatikk og oversettelse. Til våren igjen er det spansk litteratur jeg skal ta der jeg skal skrive tre tekster, få veiledning på dem for så å velge to av dem som jeg skal bearbeide videre. Disse to tekstene utgjør halvparten av grunnlaget for eksamen i spansk litteratur.
Dette er jo grunnleggende for all tekstproduksjon (med unntak av norskstiler) - at tekster skrives over tid - at en har tilgang på hjelpemidler - inkludert konsulenter. Boka mi som nå går i trykken denne eller neste uke, er skrevet av meg. Men jeg har hatt en konsulent på innholdet og to konsulenter på språket. I tillegget har jeg hatt to redaktører i forlaget som har fulgt manuset fra utkast til endelig tekst. Likevel - det er min bok.
I norskfaget er vi pressa på tid, og det er et stort vurderingstrykk (noe som er gjentatt til det kjedsommeligste), det gjør at ideelle forestillinger av og til med vike for mer pragmatiske. Jeg tror likevel en må tenke prøve- og vurderingsformer som:

• fremmer læring (f. eks. i informasjonsinnhenting, skriving med veiledning og innspill)
• ikke alltid kopierer eksamen (en bør tvert imot utnytte mulighetene en har når en ikke står under et rigid eksamenregime, som f.eks. at en tekst kan skrives over tid)
• som åpner for et vidt spekter av teksttyper (alt fra blogg, til wikier, photostorier, til bidrag inn i Wikipedia, til novelle, kåseri, essay, fagartikkel osv osv.).

Men hva er status på din skole?

Selvsagt veldig forsinka

Jeg sitter og venter på at det nye året skal komme skikkelig igang, men først imorgen åpner jeg Its learning for å se hva slags gladmeldinger som venter der, og først neste helg skal jeg gå gjennom bloggene til elevene i påbygg (skal karaktersettes - sidemål), Tom Waits holder meg med selskap mens jeg følger twitter-strømmen og mens jeg kikker på gamle bloggposter. Litt tilfeldig kom jeg over et referat fra Delogbruk-konferansen på Sandvika vgs i høst. Det var både det som stod der og måten det var gjort på (bruk av Etherpad) som jeg synes var ganske fiffig.
Som Jon skriver i kommentaren nedenfor, så har altså Etherpad blitt kjøpt opp av Google for at det skal bli en del av Google Wave. Jeg er redd for at de da ribber verktøyet for dens fremste kvalitet, et hyperenkelt verktøy uten innlogging.