fredag, desember 31, 2010

2011



Jeg sitter og skal igang med sensur på årets siste dag. Da er det selvsagt mye mer fristende å blogge litt. Litt om både 2010 og 2011. En ting er sikkert - det har vært et meget travelt år, noe jeg spesielt kjente på nå i november med innspurt på det meste. Vel, av kjekke ting må jeg nevne at det har vært et år med mye reising, USA, Tyskland, Makedonia, Tyrkia og Boliva, og jeg håper at 2011 skal by på minst like mye farting.

Så har jeg hatt innlegg i ulike sammenhenger. Det jeg er mest opptatt av å snakke om nå er arbeidsflyt for lærere. Hvordan kan vi som kunnskapsarbeidere finne, organisere, kommunisere og dele kunnskap? Jeg er mer opptatt av at læreren skal utvikle sin egen kunnskap enn hva han faktisk gjør i klasserommet (det siste vil forhåpentligvis bli et resultat av det første). Jeg har et par snakkeoppdrag på blokka, men tar gjerne imot flere i den grad det kan innpasses i forhold til jobben min på Bryne vgs.
Mitt siste etterutdanningsprosjekt har gått på spansk, og selv om jeg nå har 60 studiepoeng fra Universitetet i Bergen (tatt på nett med en kombinasjon av hjemme- og skoleeksamen, muntlig og skriftlig), er prosjektet på langt nær avsluttet. Det startet forøvrig da jeg som 20 åring dro til Barcelona og tok spansk på Eurocenter der. Jeg er optimist og tror det skal bli mulig med en ny tur til Latinamerika også i 2011. Arbeidsgiver har vært ganske fleksibel, og som fagbokforfatter opparbeider man seg rett til reisestipend. Jeg har en søknad inne hos faglitterær forfatterforening...
Å være involvert i ulike prosjekter ved siden av full jobb har for meg vært mulig ettersom gjenbruksverdien i prosjektene har vært stor, og det vil også være tilfelle for prosjektene jeg skal igang med nå til våren. Det er takknemlig og kjekt å bli betalt for på en systematisk måte å jobbe med norskfaget ettersom jeg både henter ut ting jeg gjør i klasserommet og dessuten at jeg direkte kan anvende det jeg utvikler i klasserommet. Jeg kommer helt sikkert tilbake til dette. Boka som jeg reklamerer litt for her på sida har forøvrig solgt forholdsmessig bra, så det kan kanskje være en tanke å utvikle en ny bok for 2012?
I februar runda jeg 50, og i dette "jubileumsåret" har jeg hatt visse helsemessige problemer, nærmere bestemt problemer med hørselen. Så nå står jeg i helsekø, og er selvsagt spent på hva ørespesialisten i Sandnes vil si når jeg en gang i januar eller februar får audiens. De siste månedene har jeg i praksis ikke hørt på venstre øre, dvs. - jeg har en form for tinnitus eller øresus. Nå mener jeg vel at det har gått rimelig greit i klasserommet, men en av ulempene med å høre på ett øre er at det er kinkig å høre hvor lydene kommer fra. Dvs at jeg kan høre at det er en elev som spør om noe, men jeg synes det er forvirrende når jeg ikke klarer å bestemme hvor eleven befinner seg i rommet. Opp gjennom åra har jeg som kollega og avdelingsleder hatt kolleger som har slitt med det samme, og i noen tilfeller har det gått ganske greit, i andre tilfeller ikke. Når jeg skriver om dette her på bloggen, er det for jeg gjerne vil høre andres erfaringer med det å ha hørselsproblemer i skolen. Noe av det som jeg opplever som problematisk er å være i rom med mye bråk. Da er det av og til vanskelig å skille ut stemmen til den man måtte snakke med. Fylket planlegger som jeg sikkert har nevnt tidligere ny skole på Bryne, en diger skole på 14-1500 elever, og jeg er da spent på i hvilken grad arkitekturen vil bidra rent støymessig. En ser for seg ganske store arbeidslandskap på 45-90 elever.....

tirsdag, desember 28, 2010

Digitale aviser

Jeg har kjøpt og/eller testa ut diverse iPad-applikasjoner, og noen av dem har jeg omtalt tidligere. Det er også svært lett og fristende å kjøpe bøker til iPaden paradoksalt nok ikk via Apples iBook-applikasjon, men via Amazon/Kindle-systemet. Man finner eller får anbefalt en bok, prisen ligger gjerne på 10-12 dollar, og jeg har i løpet av to måneder med iPad kjøpt 13 bøker.





Jeg er litt ambivalent til å investere for mye bøker i dette systemet så lenge det ikke er mulig å gi vekk eller dele ens egne bøker.
Jeg var forøvrig på besøk hos en kompis her om dagen som hadde en bokhylle strategisk plassert ved utgangen/inngangen for "gi-vekk-bøker". God ide, Ståle! Vi skal også få oss en slik!



Det jeg imidlertid også har prøvd med en viss interesse er applikasjoner for nettaviser, og her er en foreløpig vurdering:
VG+ - skal komme med to utgaver (en om morgenen og en oppdatert versjon om kvelden), foreløpig gratis, men skal etterhvert bli en betalingstjeneste. Enda mer tabloid i formen enn papirversjon. Ikke mulig å dele, kopiere tekst eller lagre. Tekstene har heller ikke hyperlenker. Tviler på at denne avisa vil ha en stor framtid.



























Stavanger Aftenblad - som jo primært har interesse for oss som bor i Rogaland kom med sin iPadløsning her idag. Dette er en slags pdf-versjon av avisa, enkelt og greit, verken mer eller mindre. Det går forholdsvis greit å lese på iPaden, men det er ingen form for fancy navigasjon. En må "bla", side for side. Når jeg sier at det går forholdsvis og ikke helt greit å lese, går det på skriftstørrelsen. I utgangspunktet er sida forminsket slik at man ser hele sida på iPaden. Så må en stort sett zoome opp ved hjelp av det såkalte pinsettgrepet som vi iPhonebrukere har vent oss til. Problemet er når man skal lese teksten i spalten helt til høyre. Den forsvinner delvis ved utzooming,og en må gjette seg til hva som står helt til høyre.
Prisen? Avisen skal koste 21 kroner etterhvert. Altfor dyrt. Jeg regner med de raskt vil komme med en løsning a la Aftenposten, et forholdsvis rimelig månedsabonnement som også vil gi tilgang til Aftenbladarkivet. Da begynner vi å snakke om merverdi som jeg kan vurdere å betale for.






















El País, er selvsagt for oss som kan spansk mer eller mindre. Helt opplagt min favoritt! iPad-versjonen har en tiltalende måte å navigere i. De bruker lenker for å forklare eller utdype. Dette er en avis jeg ville være villig til å betale for. Så er det selvsagt et poeng at dette er en avis jeg vanskelig ville ha tilgang på på andre måter.



søndag, desember 19, 2010

Hva skal man blogge om?

Jeg registrerer at en del bloggere jeg har fulgt en stund, har vært relativt lite aktive det siste halvåret. Det kan selvsagt være mange grunner til det. Jeg tror noen kanskje stiller litt for høye krav til innleggene sine. Et blogginnlegg som er nyttig og interessant for andre, kan veldig gjerne gå på relativt trivielle ting. Jeg vil gjerne lese om hva folk gjør i klasserommet på en vanlig mandag en grå novemberdag. Jeg vil gjerne få ideer og tips til hva jeg selv kan finne på. En kollega på en skole i Bergensområdet, nevnte f.eks. på Twitter at elevene etter å ha sett den moderne versjonen av Ibsens Folkefiende, så hørte på lydboka av orginalversjonen mens de fulgte med i teksten. Så hadde elever og lærere en påfølgende dialog om dette. Dette er jo en god ide for å jobbe med adaptasjon. Jeg skyndte meg til biblioteket og sørget for å rippe lydboka med tanke på arbeid med adaptasjon i januar.
Det er slike ting jeg gjerne leser om, hverdagslige erfaringer av ting som går godt, ting som har gått forferdelig dårlig, i det hele tatt ting fra skolehverdagen.

fredag, desember 17, 2010

Må skolestil være stil? Dessuten - farvel til Delicious.

Neida, det behøver selvsagt ikke være langsvarsoppgaver i form den klassiske tekstanalysen, artikkelen, kåseriet eller essayet. I og med at elevene hos oss ofte skal produsere tekster på 1-2 økter à 90 minutter, vil det ofte være formålstjenlig med andre skriveutfordringer i form av f.eks. kortsvarsoppgaver.
.
Akkurat nå sitter påbyggsklassen min og skal svare på flg. spørsmål:

(Forventa lengde, mellom 200 og 250 ord på kvar oppgåve)

Oppgåve 1
Kva gjer Luren til ein typisk nasjonalromantisk tekst? Kom med døme og grunngi svaret ditt

Oppgåve 2
Korleis tolkar du den siste scenen i Fortuna der madam Kruse reiser seg og går midt i gudstenesta? Kom med grunngjeving for tolkinga di.

Oppgåve 3
Kommenter bloggsjangeren? Kva har han til felles med og kva skil han frå andre digitale og - “ikkje-digitale” sjangrar?

Oppgåve 4
Kva er skilnaden på realisme og naturalisme? Kom med døme frå tekstar du har lese eller sett.


Elevene får bruke lærebøker og notater, og de som har jobbet godt i høst og har systematiske notater vil her få glede av det. Denne type spørsmål gikk forøvrig gjerne tidligere på karakteren i norsk muntlig ("skriftlig-muntlige" prøver kalte vi det).
På spørsmål 4 vil de selvsagt få god hjelp av læreboka - hvis de vet å bruke innholdsfortegnelse og stikkordsregister. Er dette god eksamenstrening da? De går jo i Vg3! Joda, det er det. Elevene må faktisk regne med kortsvarsoppgaver til eksamen.
De skriver forøvrig på sidemål denne gangen.

Dårlig av Yahoo!!
Ellers registrerer jeg at Delicious visstnok skal avvikles. Det er rart at Yahoo ikke har klart å lage business av en så god tjeneste. Det er veldig synd for oss som har investert mye i og har hatt mye glede av tjenesten. På samme måte som jeg nå betaler Apple for mobileMe, Google for 100 gigabyte lagring, Dropbox for synkronisering og lagring og Flickr for deres fototjeneste, ville jeg ikke hatt noen problemer med å betale Delicious noen dollar i året. Delicious er min forlengede hukommelse. Det er en måte jeg har lagret, organisert, delt og gjenbrukt digitale ressurser på som vel kanskje kanskje Diigo kan erstatte. Diigo opererer i likhet med Evernote og Dropbox med gratis- og premium-abonnement. Det er rart at Yahoo ikke har klart å utvikle noe tilsvarende her.
En kan forøvrig importere det en har lagret av bokmerker både til Evernote og inn i Diigo. Importerer man bokmerkene inn i Evernote mister man imidlertid alle taggene selv om man får med adresser og notater. Det er en vesentlig ulempe.
Jeg har uansett investert tid og ressurser i Delicious. I forbindelse med NKS-kurset jeg skrev for en tid tilbake, bruker jeg f.eks. Delicious-tagger i hver studieenhet. Dvs. for min del at ting må endres og skrives om.
Det vil uansett alltid være en risiko med denne type gratistjenester. Som regel vil det ikke skje over natten, seriøse aktører vil legge til rette for avvikling og overgang. Jeg ser f.eks. ikke bort i fra at Yahoo vil stoppe for nye abonnement, men at eksisterende brukere vil ha tilgang til sine bokmerker i lang tid framover selv om en muligens ikke får tagget nye ressurser. Hvor lenge vil Diigo holde det gående? Så vidt jeg husker, var Yahoo på nippet til å slå seg sammen med Microsoft. Jeg er usikker på om en slik fusjon hadde vært en styrke for Delicious eller ikke.

En siste lille digresjon.
Det normale i de videregående skolene i Rogaland har vært at elevene har kjøpt sine maskiner, gjerne gjennom innkjøpsordninger arrangert av fylket (jeg synes fylkeskommunen her har gjort en god jobb her). Men ulempen synes noen er at en da mister "kontrollen", en kan ikke installere overvåkningsprogram som gjør at lærer til en hver tid skal kunne gå inn på elevens skjerm som noen ønsker seg. Derfor har én videregående skole her i sørfylket lagt en mildt press på elevene om at de skal lease maskiner som da er kjøpt inn av skolen/fylket, og det en oppnår med det er at skolen da kan installere "Classroom manager" eller tilsvarende på disse maskinene. Jeg vet ikke hva slags pedagogiske diskusjoner denne skolen har hatt om dette, men jeg kom på det da jeg kom over et blogginnlegg av Arne Olav Nygard fra 2009, men som er minst like aktuelt idag. Det hadde vært interessant om lærere som har erfaring med denne type program, kunne si litt om hva de tenker om dette.
Jeg har forøvrig en følelse av at mange lærere er litt for mye på Facebook på jobb, jeg vil derfor foreslå at lærerne også får Classroom manager installert på sine maskiner slik at avdelingsleder/rektor og fylkeskolesjef skal kunne "følge med" på hvordan de ansatte bruker arbeidstiden.

tirsdag, desember 14, 2010

Wikileaks i norskfaget

I forbindelse med at vi har jobbet med digitale tekster, har jeg tidligere brukt som eksempel en Wikileaks-video som viser et amerikansk apache-helikopter fyre løs på sivile i Irak. Videoen kan man foreløpig fortsatt finne på Youtube, f.eks. her. Poenget med å vise videoen har vært å vise ulike eksempler på Internett som informasjonskanal.
Nå har imidlertid diskusjonen om Wikileaks tatt en ny vending, Wikileaks og Assange har nærmest blitt demonisert. I norskfaget er dette en debatt man kan gripe fatt. I Vg2-klassen min har vi diskutert det moderne prosjekt, opplysningstid og verdier som ytringsfrihet. Med utgangspunkt i Bård Vegar Solhjells blogg, kan man aktualisere debatten om sentrale verdier i den vestlige verden.

(Skjermdumpen er fra El País sin iPad-versjon)
Selv brukte jeg opp et program fra svensk tv om nettopp Wikileaks som gir nyttige innspill da jeg skulle forsøke å interessere mine idrettselever i Vg2 for Wikileaks og ytringsfrihet. Se utdrag fra det meget interessante svenske programmet nedenfor:

video

torsdag, desember 09, 2010

Tilbake til puggeskolen?

I videregående mener jeg vi har sluppet lett unna målehysteriet forbundet med nasjonale prøver og Pisa, for lett kanskje. Vårt Land pekte igår (8.12.) på det mange andre også har sagt, den såkalte framgangen i lesing handler om at vi er tilbake til nivået norske elever lå på for 10 år siden. Overskriften i avisa var "Gi elevene en skole der pugging er morsomt". I noen fag må en faktisk pugge, øve og repetere i hundrevis av timer. Læring er anstrengelse x tid! Det gjelder jo alt en skal bli flink i, golf, fiolinspilling, fotball, salsa og matematikk. I mange idretter regner man jo med at en må bruke kanskje opptil 20 timer hver uke over mange år for å bli virkelig god. Akkurat nå sitter jeg og er vakt for en Vg3-klasse som har sin sidemålstentamen. Selv om de vet at dette går inn i grunnlaget for standpunktkarakteren, har over halvparten av klassen gått før kl 10.IMG_3128
Vi er nå "nestbest" i lesing i Norden selv om en kanskje får huske at forskjellene mellom norske, svenske og islandske elever er ganske marginale. En NTNU-professor, Hermundur Sigmundsson, har så noen synspunkter på hvorfor elevene ikke presterer bedre på Pisa.
  • Åpne skolebygg gir mer støy og uro og mindre konsentrasjon
  • Oppløsning av klasser skaper utrygghet og flere å forholde seg til
  • Forlenging av skoledagen med f. eks. flere timer i teoretiske fag "rammer dem som sliter mest" (hvis jeg forstår ham rett)
  • For mange fag fører til mindre øvelse og repetisjon i fagene
  • Øktene er for lange
Så har han en oppskrift, få opp veggene hvis de er revet, få tilbake klasserommene. Start dagen med fysisk aktivitet. Ha 40 minutters økter i lesing, matematikk og skriving. Legg vekt på individuell oppfølging, mange repetisjoner og utfordringer tilpasset elevenes faglige nivå.

Vi er nå igang med å bygge ny videregående skole på Bryne for ca 1500 elever. Modellen er mer eller mindre blåkopi av andre nyere videregående skoler i distriktet med forholdsvis store arbeidslandskap (baserom?) der elevene skal tilbringe en del timer hver dag (rom for 45-90 elever). Hvilke erfaringer har dere som jobber i slike landskap? For meg som har begynt å slite med hørselen, så er støyproblematikk noe jeg er spesielt opptatt av.
Dessverre torde en ikke gjøre noe radikalt med antall fag i forbindelse med Kunnskapsløftet Jeg tror vi har for mange fag og pga det, for få timer i de enkelte fag. Dette gir mindre mulighet til fordypning og konsentrasjon. For noen fags tilfelle (men ikke alle!) ville det som Sigmundsson er inne på, være en stor fordel med faget fordelt i kortere økter og spredd på flere dager, f.eks. 2. fremmedspråk. Som fremmedspråkslærer tror jeg at en ukritisk innføring av 90-minutters økter for alle fag, er direkte dumt spesielt for fag som tysk, fransk og spansk.

torsdag, desember 02, 2010

På kurs med Ove Eide


I går var eg på kurs på Dalane vgs med ein av nestorane i norskfaget, Ove Eide. Det var eit flott kurs. Gode kurs gir deg lyst til å gå tilbake til klasserommet, dei gir deg tips og inspirasjon. Slik var kurset i går. (Denne dagen testa eg forøvrig ut iPad som notatverktøy, det fungerte heilt ypperleg.)
Ove Eide var med og lagde den "nye læreplanen" i norskfaget, og han vil så vidt eg forstår og vera involvert i samband med revisjon av læreplanen. Han hadde fleire interessante innspel:
  • Norskfaget bør ha éin karakter. Det gjer "ploging" mogleg. Det gjer og at ein kan jobba meir heilskapleg. Det ivaretek og karaktersetjing av samansette tekstar, tekstar som i dag fell mellom fleire stolar.
  • Ein bør ha obligatorisk sidemålseksamen i Vg2. Dette er viktig for å sikra at alle elevar på studieførebuande kurs har kompetanse i sidemål. Det at ein har sidemålseksamen i Vg2 og at ein berre har éin karakter, vil gjera at ein vil jobba betre og meir målretta enn det ein gjer i dag.
  • Dette tykkjer eg verkar å vera endringar til det beste for elevar og norsklærarar. Eg vonar han får gjennomslag for dette! Når kan dette vera på plass om, først om tre år??
(Ps. Åse Elin Langeland ved St. Olav vgs her i Stavanger gjorde meg merksam på ei oppsummering av "Forum for norskfaget der Ove Eide er med. Det dei skriv er heilt i samsvar med det Ove Eide kom med på kurset. )

På slutten av dagen slo han eit solid slag for sakprosaen, men og for filmar som kunne vera viktige for eleven si danning, t.d. A clockwork orange, ein som eg trur heiter Boondock saints og realityprogram som t.d. "Jakten på kjærligheten". Han nemnde tekstar av Gerhard Schøning, Eilert Sundt, Kati Anker Møller, Karl Evangs (t.d. dømes teksten han skreiv om onani) eller for å ta noko nyare, ein tekst av Mads Gilbert (SMS fra Gaza, eg reknar med at det er teksten eg kopierer inn nedanfor). Ut med noko av skjønnlitteraturen, inn med sakprosaen!


Sms fra Gaza
De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER!! Vi lever i historieboka nå, alle!

Mads Gilbert, 040109. kl 1350, Gaza, Palestina