tirsdag, september 30, 2008

Hva er best, mac eller windows?


I mac/apple-kretser snakker man om switchere, folk som har etter å ha vandret i dødens dal, endelig har sett lyset og gått over til mac, jeg er en av dem. Litt om det jeg synes er bra med mac.
a. styre datamonitor/skjerm sammen med videokanon.
Som lærer/kursholder som nesten hver time bruker videokanon , er det viktig å lett kontrollere skjerm og videokanon, med mac'en kan jeg lett bestemme om jeg skal ha det samme eller ulike skjermbilder, programmer på mac'en og videokanon. Lettere enn i windows mener jeg.
b. godt fremviserprogram når man skal vise DVD i klasserommet, fremviserprogrammet er intuitivt og enkelt. Med min bærbare packard bell var det stadig fikling med innstilling (bilde ut/inn, oppløsning) når jeg skulle vise ulike typer videomateriale.
c. fjernkontroll som følger med iMacen (kan eventuelt kjøpes separat for et par hundrelapper). En bør ikke kjøre presentasjoner og være låst til maskinen! Selv om ikke rekkevidden er så lang jeg skulle ønske (jeg kanf.eks. ikke stå helt bak i klassen), kan jeg likevel vandre rundt i rommet når jeg viser et eller annet. Fjernkontrollen kan også regulere lydvolumet hvis man viser film. (Noen kolleger har kjøpt noen store klumpete fjernkontroller/laserpekere til sine windowsmaskiner på Clas Ohlson for 5-600 kroner - funker sikkert det og)
d. intuitive, enkle verktøy for å finne filer og programmer. Stort sett klikker jeg ikke gjennom ørten kataloger og mapper for å finne det jeg leter etter, jeg bruker Spotlight eller Quicksilver for å filtrere fram jeg leter etter. (Her er det windowsalternativer som f.eks. programmet Launchy som kan installeres og sikkert gjøre en god jobb)
e. tilsvarende enkle måter å filtrere fram kontakter, mailer osv som gjør gjenfinning av informasjon enkelt. Jeg lengter forøvrig ikke tilbake til Outlook som jeg brukte mange år.
f. Jeg er nybegynner når det gjelder Keynote ("powerpoint") - men noe av det jeg raskt fant ut (og som jeg aldri fant ut i Powerpoint) var hvordan man på dataskjermen kjører notater og stikkord, det jeg skal si, mens man på videokanonen kjører "overskriftene". En vanlig feil er at folk kjører for mye tekst i lysbildet, flytt det heller over i "notatene", og bruk støtte ved notatvisning når du gjennomfører presentasjonen. Veldig greit i Keynote!
g. mobileMe, betalingstjenester som synkroniserer informasjon mellom macbook, iMac og iPhone - litt klatt i oppstarten i sommer, men nå funker synkroniseringen greit
h. backupsystemet Time Capsule/Time Machine - her må jeg ta litt forbehold, har akkurat nå kjøpt det, men det er en trådløs harddisk/ruter som tar automatisk backup og som sørger for at en hele tiden kan gjenopprette systemet. Time Capsule er foreløpig satt opp for å ta backup av iMacen og MacBooken, men jeg skal også sette den opp til å ta backup av konas Dell-maskin. Virker det som det skal, er det også et argument for å bruke produkter fra Cupertino/California.
i. @@@@@@ Små detaljer som at alfakrøll har en egen tast, og at man ikke behøver å trykke Alt-Gr+2 hver gang man skal skrive en mailadresse.
j. en digresjon, jeg hadde en HTC 710 - en ganske ok mobiltelefon, fin til mail, fin å ringe med, deilig uttrekkbart tastatur, men nettleseren - jeg hadde både Opera og Explorer fant jeg liksom aldri ut av (telefonen hadde en form for mobil windows) - jeg trykket i menyer og det var frem og tilbake og jeg fant verken utgang eller inngang, og jeg gav opp, i likhet med alle andre brukere som gir opp etter noen mislykkede forsøk. iPhonen - ja man betaler jo skjorta til Netcom - tut og kjør - opp og gå med en gang, et brukerorientert grensesnitt der man ikke behøver å ha en sterk indre motivasjon og interesse for innviklede femtrinns-raketter uten visuell støtte.

Det er muligens noe som er dårligere med mac, men det kommer jeg ikke på i farten.

lørdag, september 27, 2008

Hva skal til for at du ikke kjøpte en avis du hadde tenkt å kjøpe?


Hvor dumme og vulgære forsider klarer blekkspruterne i VG å koke sammen? En nærdødenopplevelse bare å se på forsida. (Jeg skal innrømme at jeg hadde litt sans for at miss agha khan eller hva hun heter bruker spåkoner, sikkert billigere og bedre enn mange av konsulentene de ellers nytter seg av). (Kan man trekke fra glasskuler på skatten?)
Ellers har jeg i bakhodet at vi antakelig vil bruke en stor del av januar til å jobbe med tekstadapsjon (norsk Vg3), lurer på om den filmatiserte tegnefilmromanen Persepolis kan egne seg?

(Jeg har brukt Handbrake og iMovie for å tilrettelegge dette klippet)
video

mandag, september 22, 2008

Bruk av tv-program/film i undervisningen


1. Ta opp programmet på en harddiskopptaker med mulighet til å brenne til DVD (harddiskopptakere er geniale - koster fra 2000 kroner og oppover) - brenn dvd av programmet du skal bearbeide for pedagogisk bruk.
2. Putt dvd'en i pc'en/mac'en og start programmet Handbrake (som finnes for mac/win/linux). Handbrake som er gratis, er det beste alternativet jeg kjenner til, jeg har betalt noen hundre kroner for kommersielle program som har virket langt dårligere.
3. Handbrake omkoder opptaket ditt til et format som du kan redigere i (eks. Moviemaker eller iMovie). Min relativt kraftige iMac brukte ca 1 time på å omkode et program på 35 minutter.
4. Så har jeg en fil i mp4 (MPEG 4) format (jeg kunne velge mellom flere formater) - jeg starter opp iMovie og importerer filen inn i iMovie (regner med at det er nokså likt i Moviemaker). Filen er på litt over 400 megabyte. Har du en resirkulert lærerpc fra slutten av 90-tallet med lite minne, vil det ta laang tid å jobbe med Handbrake og liknende programmer. Nesten så det ikke er noe vits å prøve, men jo, prøv!
5. iMovie deler nå opptaket opp i småbiter/scener, herfra vil jeg klippe ut enkeltsekvenser, eksportere dem fra iMovie og gi dem dertil egnede navn. Også iMovie bruker med min maskin i underkant av en time før jeg kan begynne å jobbe med opptaket.
6. Jeg lager så en presentasjon (Keynote, Powerpoint, Impress) og lenker opp enkeltklippene jeg vil vise, ofte er det snakk om klipp på noen få sekunder. Det er også veldig enkelt å laste opp klipp på klassebloggen som her. Merk at det bør være relativt korte klipp satt inn i en faglig sammenheng slik at en kan påberope seg sitatretten med tanke på det som går på åndsverkrettigheter.
7. Viktig - ofte vil man jobbe med videoen på en maskin, men vise presentasjonen på en annen maskin. Når man kopierer over presentasjonen, må man sørge for at også film-filene kopieres over, og at lenkene fungerer! En må også forsikre seg om at maskinen en skal bruke til framvisning, håndterer å vise film. Det er en jungel av feller å gå i her, det viktigste er å teste på forhånd.
8. Mye arbeid for å vise noen filmklipp? Ja, det kan lett bli så mye arbeid at det er dumt hvis en lager opplegg kun for egen klasse. Kanskje en kan bruke det i alle klassene på trinnet, men det krever at en jobber i team og kan fordele byrdene. Kanskje til og med noen kunne lage et opplegg og legge det ut på nettet til fri avbenyttelse? Det er jo enda smartere.
9. Enda enklere er det å bruke Screenflow eller Camtasia som "filmer skjermen", men dette er program som jo koster noen kroner/dollar/pund.

Last ned hele Wikipedia - på harddisken


I flg. Din Side Data skal man kunne laste ned hele Wikipedia, den engelske versjonen skal ta 14 gb og den norske bare 361 mb. Jeg har ikke forsøkt nedlasting selv - skal be noen datakyndige elever gjøre det. Interessant med den tanke på norskeksamen i mai 2009 - den halvveis absurde situasjonen at du kan bruke alt du måtte ha på harddisken, men at du ikke kan hente inn informasjon på selve eksamensdagen når du ser hva oppgaven går ut på. Det skal man ut i fra læreplanen ha funnet ut av.
Det viktigst vil selvsagt være, hvordan har eleven jobbet med stoffet - før eksamen, ikke om hvorvidt han/hun har 180 000 wikipedia-artikler liggende på harddisken.
....
Eleven min lasta ned og prøvde å pakke ut. Han hevdet at de 361 megabytene da ble til 27 gigabyte, noe i overkant. Kan dette stemme??

søndag, september 21, 2008

Bokanbefaling: Espen Andersens Forventninger, flyt og feedback: Hvordan drive offensiv, involverende diskusjonsundervisning


Espen Andersen ved BI har skrevet en interessant bok om undervisning. Selv om boka kanskje først og fremst er et innlegg om hvordan lage god prestasjonsfremmende undervisning i høgskole- universitetssektoren, er den interessant også for oss i videregående skole.
Boka kan lastes ned gratis eller bestilles som papirutgave.
Han nevner bl.a. at han hyppig bruker korte obligatoriske innleveringer der studentene har korte notat med utgangspunkt i litteratur Andersen forventer at de skal ha lest. Han sier faktisk at han opererer med dette før hver forlesning, og at disse skriftlige innleveringene gir han et godt datagrunnlag for "deltakelseskarakter , særlig for flinke studenter som ikke sier mye i klassen" (s. 24). "Inntil halvparten av studentens karakter vil avhenge av hvor mye vedkommende bidrar med i diskusjonen, og hjelper sine klassekamerater." (s. 27) Dette må kreve stor grad av struktur og oversikt fra forelesers side.
Det vil si at studentene før hans forelesninger har en klar oppfatning om hva som skal skje, at de har et felles teorigrunnlag å gå ut i fra. Jeg tror mine elever i stor grad kommer helt uforberedt. Det har noe med generelt lave forventinger på alle hold, og at elevene har for mange undervisningstimer (idrettselevene min har 35 undervisningstimer, påbygg 30). Har de hulltimer, ser de på dem som totalt bortkastet. "Noen studenter mener at forelesers oppgave er å servere pensum slik at de kan ta gode notater og slippe å lese pensum på egenhånd. For meg blir dette litt som den gamle definisjonen av en forelesning som ”en måte å overføre foreleserens notater til studentens uten å passere hjernen til noen av dem.” " (s. 28) Jeg tror vi kjenner oss igjen her. Vi kan være fristet til å lage kontrakter med elevene om at vi skal forvente lite eller ingenting av dem, og at det viktigste er at timene glir lett og motstandsløst. Krevende lærere i vgs. kan få store problemer med elever, foreldre, til og med med kolleger og egen administrasjon. Andersen understreker at pensum ikke bare er det som står i bøkene, men det som står i avisene, det som kommer opp i diskusjonen og det som han foreleser. Det slår meg at elevene bekymringsløst gir beskjed om kjøretimer og alle mulige grunner for at de ikke kommer, må gå tidlig eller komme seint, det spiller ikke noe rolle. Kanskje fordi deres erfaring er at det er nok å lese på de 40 sidene med pensum kvelden før prøven.
Så en digresjon til slutt; det har vært en del fokus på hva spesielt kvinner bør ha på seg i jobbsammenheng, men her noen tips til mennene: Mannlig norsk foreleseruniform ser ut til å være jakke, khaki-bukser og en farget skjorte, med variasjoner. Selv foreleser jeg (nesten) alltid i dress eller dressjakke/bukse med strøket skjorte og tversoversløyfe. (s. 31)

Les boka, og legg bloggen til Espen Andersen inn i din Google Leser.

lørdag, september 20, 2008

Hva kan vi bruke Creative Vado til?


I motsetning til Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge som er medielærere og som har god greie på redigeringsprogram og diverse teknikk, representerer jeg de glade amatører av lærere som med en viss porsjon pågangsmot prøver å finne ut av hvordan f.eks. videokameraer og annen medieteknologi kan brukes i norskfaget. Og for meg kan det ikke bli enkelt nok. Jeg mistror all teknologi som forutsetter at man skal lese tjukke manualer og som har uendelige muligheter som 98% av brukerne aldri bruker (som f.eks. Microsoft Word). Kollega Arne Olav Nygard (ex-norsklærer - nå stipendiat ved UiS) og jeg slo oss eksempelvis løs med mobilkamerafilmfestivalen ved Bryne vgs og Forus vgs for halvannet år siden der vi eksperimenterte med basic videoteknologi (les mobilkameraer) kombinert med nettbasert redigering og publisering ved hjelp av Jumpcut.
Etter å ha visa-overført 800 kroner til Datakjeden, landet et Creative Vado- kamera i postkassen. Kameraet veier ca 100 gram, og dere får et lite inntrykk av kameraet både ved videoen jeg har lagt ut + youtube-presentasjonen. Merk at jeg som mac-bruker måtte konvertere filmen ved hjelp av iSquint før jeg kunne klippe litt i den i iMovie. Dvs. - det er kvalitetsforringelse i flere omganger (den komprimeres ytterligere før den havner på bloggen)....
Jeg har nevnt uttrykket webengler før. Jeg skrev om problemet med å få konvertert/brukt filmfilene fra Vado-kameraet på bruker-foraet til Mac1, det tok et par timer før de første svarene plinga inn på mailen min.
Nå må jeg løpe ned til kjellerstua for å se på "Vil du bli millionær" - jeg har lovet datteren min å se på - hun er nemlig publikum idag. Det jeg ikke rekker, å si noe om akkurat nå, er det mest interessante. Hva kan dette brukes til i norskfaget? Se forøvrig denne youtube-presentasjonen også.

video

torsdag, september 18, 2008

Nettstudent - igjen


I perioden 1995-2005 tok jeg ca 15 fag på nett. Det begynte med NITOL-studier på Høgskolen i Sør-Trøndelag i webteknologi, Nitol ble etterhvert til Nettverksuniversitetet der jeg tok en rekke fag, og jeg endte etterhvert opp med mellomfag i pedagogisk informasjonsbehandling på Høgskolen Stord/Haugesund. Det ble igjen inngangen til hovedfag i pedagogikk (nettbasert - brukte 3 år) ved Universitetet i Bergen. Jeg så på meg selv som en forsøkskanin, hvordan er det å "lære på nett"?, jeg var nysgjerrig ettersom jeg og mange så på nettlæring, såkalt asynkron læring, som veldig spennende og veldig lovende (og det mener jeg fortsatt det er). Jeg har akkurat bestilt Born digital - Understanding the first generation of digital natives. Vil denne generasjonen som vi kanskje ser fortroppene av i skolen nå - kunne profitere av en mix med læringsformer - der elementer vi finner elementer av nettlæringa?
Jeg var ganske mett av å være nettstudent i 2005, men nå er jeg søren meg igang igjen. Denne gangen sammen med kona mi - vi tar begge innføringskurs i spansk ved Universitetet i Bergen. Kan man lære språk på nettet? Utgangspunktet vårt er litt forskjellig, jeg har sysla litt med spansk med svært ujevne mellomrom, Heidi starter nesten på 0. Men vi forsøker å snakke spansk ved frokostbordet og ellers.
Kurset er satt sammen av to frivillige samlinger - 6 obligatoriske innleveringer, en nett-forlesesning, en lærerstyrt gruppesamling og en økt med studentstyrt kollokviegruppe i uka. I tillegg er det omfattende ressurser i form av interaktive øvelser, et hørespill med et par og tjue episoder med lytteøvelser osv. Det interessante er synes jeg som lærer i vgs. at vi i løpet av 3 måneder ved siden av fulle jobber (tror det gjelder de fleste av nett-studentene) skal lære like mye som elevene lærer på 5 år (i ungdomsskole + vgs).
Ja, jeg tror en her har en struktur som gjør at en kan lære ganske mye språk på denne måten, jeg regner med at vi som har betalt 6000 (x2) kroner for gildet, er høymotiverte. Å snakke er forøvrig byttet ut med å chatte.
Som språklærer i tysk har jeg jevnlig latt meg forbløffe over hvor lite det er mulig for elever å lære etter flere hundre timer med fremmedspråksundervisning.
Ja, jeg imponert over mengden av ressurser som UIB har puttet inn og gjort tilgjengelig for meg som student, men jeg er samtidig litt overveldet. Hvor skal jeg starte, hva skal jeg velge, jeg må rett og slett være ganske strukturert, og lage min egen sti.
Så er jeg for første gang nettlærer denne høsten, jeg har noen og tjue NKS-studenter foreløpig, men de fleste har ikke kommet så langt som å sende inn første innsending. Jeg har forsøkt å tråkke en sti for dem når jeg har skrevet opplegget, læreverket Signatur ligger i bånn, og jeg har i det hele tatt vært nokså minimalistisk.

En digresjon; jeg holdt kurs for en større kommune igår, systemansvarlige og spesielt interesserte pedagoger, av førti hadde en hørt om Delicious og 2-3 hørt om Google Dokumenter. Det overrasket meg.

mandag, september 15, 2008

Store Nye Norske - gratis! og “The Alcove with Mark Molaro”

Av en eller annen grunn synes jeg dette var interessant, og jeg må se det en gang til når jeg er litt mindre trøtt. Parkerer derfor videoen i bloggen.
Ellers så melder Eirik Newth at Store Norske Leksikon blir gratis (dvs. reklamefinansiert), jeg synes det er flott at Wikipedia får en konkurrent og at elevene våre lettere kan kryss-sjekke informasjon. I følge Eirik er de på jakt etter 1000 (!) fagansvarlige. Om dette vil underminere og drenere Wikipedia for ildsjelene som har holdt W. oppe gjenstår å se. Det ville i så fall være veldig synd.

onsdag, september 10, 2008

Retorikk på Vg3

Jeg har nevnt det, jeg nevner det og jeg kommer til å nevne det igjen (hmm - det var en gjentakelse av nesten I have a dream kvalitet) - Delicious er suveren for å generere oversikter over interessante nettsteder - som f.eks. de nettstedene som jeg har tagga med taggen "retorikk". Lista omfatter foreløpig 23 nettsteder - det jeg må passe på er om lista blir så omfattende at den blir uhåndterlig for elever - da må jeg putte på enda en tagg som filtrerer fram de mest aktuelle. Søker jeg fram hvilke ressurser andre medbrukere har tagga med retorikk, finner jeg 123 nettsteder.
Til mine mednorskvandrere vil jeg forøvrig gjerne gjøre oppmerksom på Cappelens forslag til jobbing med emnet, ikke overraskende bruker de Barack og Michele Obama for det de er verdt. Noe av problemet med talene er at mange er ganske lange (først 15 minutter med klapping og roping så....) , Halvor Nordhaug ved Menighetsfakultetet har skrevet en interessant analyse av en Barack-tale som er på hendige tre minutter, jeg har strevd litt for å finne den "live" uten å lykkes. Men Nordhaug har oversatt til norsk de viktigste setningene.
Elevene mine skal inspirert av ulike tekster/taler, lage seg sin egen lille fire-minutter der de skal ta et tema der de skal engasjere, inspirere og/eller overbevise. Jeg filmer forøvrig alle fremføringer med mitt lille Casio-kamera. Så skal de i påfølgende økt få tredve minutter til å beskrive de retoriske grepene de har brukt. Jeg ønsker altså at elevene skal koble egen tekst og den retoriske teorien de har jobbet med.
Så får vi se hvordan det går.

torsdag, september 04, 2008

Første omgang med flervalgstest




Noe av ambisjonene på trinnet har vært å gjøre erfaringer med flervalgsprøver i læringsplattformen, jeg har tjuvstartet i påbyggsklassen ettersom vi bare har en påbyggsklasse.
Jeg har vært på Its Learning-kurs med Svend Andreas Horgen som på bloggen sin av og til kommer innom testproblematikk, eksemplelvis blogginnlegget om "gode distraktører". Så har vi på skolen hatt besøk av Jarle Sæbø, avdelingsleder ved Lundehaugen, som har jobbet med nasjonale prøver. Noen av elevene jeg snakket med, mente at prøven var urimelig vanskelig. De hadde lest godt, mente de, men de fant ikke igjen svarene i mine svarforslag. Jeg vil anta at de hadde å håpet å finne mer tekstlikhet igjen i svarene, mens kjipe meg i stor grad hadde forsøkt å reformulere "de rette svarene".
Det har vært sagt, mener jeg, at en gjerne bør ha minimum 40 spørsmål i en flervalgstest, videre at en bør ha fire plausible svaralternativer. I den første flervalgsprøven hadde jeg også to åpne spørsmål. Kollegene (og jeg selv og i og for seg) ønsker jo et system som er "selvrettende", spørsmålet mitt var hvor mye arbeid ville det være å legge inn noen åpne spørsmål blant flervalgsspørsmålene. Det viser seg at jeg bruker noen få sekunder per åpne spørsmål, og det er lagt inn knapper som gjør at man raskt hopper fra elev til elev, setter poeng, og hopper videre. En kan også på de åpne spørsmålene legge inn en liten fasit, så behøver man ikke å slå opp hvis man kommer i tvil. Jeg stusser litt over karakterskalaen - synes den virker et ørlite hakk for "snill". Det kan jeg endre, jeg kan lage en strengere skala,. Men jeg avventer det litt. I neste uke er det ny runde.

onsdag, september 03, 2008

God start

Nå fungerer alt veldig bra, de systemansvarlige har gjort en kjempejobb med utskifting av alle lærermaskiner + flere datarom, og oppsettet på lærermaskinene gjør at vi kan modifisere og tillempe nettleser, eksempelvis Delicious-knapper. Elevene er inne i systemet, har opprettet sine blogger (jeg må legge dem inn i Google Reader), og Vg3-lærerne i norsk skal kjøre flervalgstest i språkhistorie i læringsplattformen i neste uke (et stort skritt for noen kolleger - alltid spennende å gjøre noe man ikke har gjort før). Så er det den vanlige runden med kurs i kildebruk (herunder kildevurdering) og verktøyene Blogger og Google Dokumenter (Wikispace tar jeg etter høstferien).
Jeg har imidlertid problem med den ene klassen der det er varierende om hvorvidt elevene gidder å ta med maskinene, maskinene er tunge og elevene har digre idrettsbager - dessuten er det varierende hvor mye maskinene brukes i andre fag. Det gjør at mye tid kastes vekk. Jeg vil imidlertid ikke begynne å reservere datarom eller kopiere opp store papirmengder - men elevene som har "glemt"/ikke giddet - sendes til et åpent studieverksted - det gjør at vi får jobbet langt mindre effektivt. Dessverre.
Skriftlig norsk, jeg har kun to klasser - men det er 3. klasse norsk tilsammen 16 timer i uka - og jeg legger opp til å ta inn så mye jeg orker av skriftlig arbeide før høstferien, dvs. en bunke i uka (28-29 elever) som de får uformell vurdering med karakter på. Dette er "trening" og kommer i tillegg til bloggingen. Så den ene uka skriver de en bloggtekst - den andre uka en tekst som jeg skal ha inn og rette.
Så skal vi igang med retorikk som jeg bruker resten av måneden på - mer eller mindre. Før høstferien skal elevene holde en tale der de i tillegg beskriver de retoriske grepene de har brukt i talen.
Perioden etter høstferien blir enda travlere med en del ekstern jobbing - puhh.

mandag, september 01, 2008

Minimaskiner på vei inn i skolen



Christer og Nina, to av påbyggselevene mine stilte med "minimaskiner", en med Asus eee og en med Acer Aspire One, begge med 9'' skjermer og Windows XP. Det skal bli interessant å høre deres erfaringer utover skoleåret.
I den andre tredjeklassen min har jeg elever som ikke gidder å drasse med seg 3 kg, "vi går ikke i en dataklasse", jeg tror absolutt at vekt spiller en rolle her.